Et grunnlovsforslag
Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Norge er så heldig å være rikt på naturlig godt drikkevann. For lettere å kunne motstå den fristelse det kan være å la kommuner, offentlige eller private selskaper eller privatpersoner berike seg på den vesentligste av alle naturens gaver, fremsetter vi et forslag til grunnlovsvern av fellesgodet vann.
 |
De fleste land i verden har nok vann til at innbyggerne får dekket sine behov. Om de faktisk får det, er i stor grad et spørsmål om fordeling. Hvorvidt fremtidige generasjoner får dekket vannbehovene sine handler om hvordan vannressursene blir brukt. Vann inngår i et kretsløp, det blir ikke borte.
Det er dessverre slik at verdens ferskvannsressurser utsettes for overforbruk, misbruk og forurensing, slik at vannmangel er iferd med å bli en alvorlig trussel for stadig flere.
Land som Canada og Tyrkia eksporterer allerede store mengder vann. Samtidig erfarer vi at Canada overforbruker og forurenser rike ferskvannsressurser i oljeutvinnings-prosjekter.
Her i landet synes den største trusselen mot at vann skal forbli et fellesgode å ligge i en kommersialisering, ikke ulik den vi har erfart for strømmen. Vannforsyning vil eksempelvis kunne bli en ny inntektskilde blant annet for kommune og stat. Kommersialiseringen av strømforsyningen har «bare» gått utover industrien og landets innbyggere, mens eksporten ikke har gitt mottagerne høyere strømpriser enn de allerede hadde. Det vil bli annerledes – og verre – med vannet. Strøm og varmekilder er til en viss grad utbyttbare. Men ingenting kan erstatte vann!
Når oljeinntektene ebber ut, fiskebankene er tømt eller ødelagt av oljeboring, vil ferskvann lett kunne fremstå som løsning på en økonomisk krise.
Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at eksport av vann lett vil kunne gjøres allment akseptabel ved å vise til tørke, vannmangel og nød. For vi vil selvsagt hjelpe. Fordi vi har rike vannressurser, ligger ikke problemet først og fremst i eksport til nødlidende. Den ligger i kommersialiseringen.
Gjør vi vann til vare, overskrider vi en grense for alvorlig dehumanisering. Vi tar oss til rette overfor alt liv!
Før vi blir stilt overfor en slik fristelse, må ferskvanns-ressursene grunnlovsbeskyttes mot kommersialisering, forurensing og overutnyttelse.
 |
Når forhold som tidligere var politiske gjøres til rettslige spørsmål, svekker det den utøvende makt, det vil si politikerne. Hvis en grunnlovsfester vann som fellesgode, vil det gi politikerne mindre makt til å forvalte vannressursene våre etter forgodtbefinnende. Domstolene vil kunne stoppe lover som tillater kommersialisering av vannforsyningen, fordi de strider mot Grunnloven.
Professor i folkerett, Ugo Mattei hevder at fellesgoder som vann trenger en grunnlovsbeskyttelse mot politikeres vilkårlige og opportunistiske vedtak. Når en stat gjennom «demokratiske» beslutninger kommersialiserer vannforsyningen eksproprierer den noe som ikke tilhører staten, men hvert medlem av fellesskapet.
Tradisjonelt er privat eiendom beskyttet mot staten. Staten er pålagt å betale erstatning for eksproprieringen. Men det finnes ikke noe juridisk rammeverk som beskytter mot den nyliberale staten når den overfører fellesgoder til kommersialisering. Det åpner for at de sittende regjeringer fritt kan kommersialisere goder som tilhører alle for å finansiere sin politikk. Men de politiske myndigheter skal tjene et suverent folk, og ikke omvendt.
Spørsmålet om fellesgoder er i første instans konstitusjonelt, fordi det er i grunnloven de politiske systemene fastsetter de langsiktige valgene de ønsker å unndra fra skiftende regjeringers innfall. Dermed er det avgjørende å utarbeide et teoretisk rammeverk der fellesgodet vann er en selvstendig juridisk kategori i opposisjon til både privat og offentlig eiendom.
Vi fremsetter følgende forslag til tilføyelse i Grunnloven:
Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Vann er et fellesgode ingen kan eie. Ferskvann skal ikke tappes og utnyttes i kommersiell hensikt. Det står enhver innbygger fritt å benytte ferskvann til eget hushold. Vannforsyningsanlegg skal levere vann til selvkost.
Det foreslås at tilføyelsen kommer inn under §110, f.eks. som §110 d.
Denne artikkelen ble publisert første gang torsdag 14. mars 2013 på Vannbevegelsen.no i Vannposten nr. 126
Foto:
Vann i glass: Efired/Shutterstock.com
Norges lover: commons.wikimedia.org
