Design & Developed By opensourcetechnologies.com

GMO nyheter

Den norske GMO skandalen

Publisert 05.01.2011
Sist oppdatert 28.01.2016
Skrevet av Tore B. Krudtaa

Visste du at Mattilsynet hvert år bryter norsk regelverk vedrørende Genmodifiserte organismer. Dette er fordi Mattilsynet hvert år gir 4 fiskefôr-produsenter dispensasjon fra gjeldende GMO-regelverk, slik at disse kan importere og benytte GMO-fôr. Mattilsynet begrunner dette med at dersom GMO-fôr ble importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, så kunne man søke om fritak fra nytt regelverk for disse GMOene. Når jeg spør Mattilsynet hvilke GMOer som var importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, er svaret: Ingen. De fortsetter med å informere om at det var detektert litt utilsiktet GMO i noe av det konvensjonelle fôret som hadde blitt importert (i inntill 1-2 prosent). Når jeg spør hvordan de kan gi denne årlige dispensasjonen, når de selv sier at intet GMO-fôr er importert, er svaret: "Juridisk sett har vi rett". Spørsmålet som nå stiller seg er hvorfor Mattilsynet går til så dramatiske skritt som å bryte gjeldende regelverk for å tilfredstille krav fra oppdrettsindustrien? Her er brevet hvor Mattilsynet forklarer hvordan de kan gi en slik dispensasjon: DISPENSASJON OM FORSKRIFT FOR FÔRVARER

Relevante artikler

Reguleringsfarsen rundt GMO

Tilbakeblikk - Profitt eller matsikkerhet

Noen viktige bøker

GMO Myter og fakta (2015)
"En evidensbasert undersøkelse av påstandene som gjøres om sikkerheten og effektiviteten av genmodifiserte avlinger og matvarer"

Altered Genes, Twisted Truth (2015)
"How the Venture to Genetically Engineer Our Food Has Subverted Science, Corrupted Government, and Systematically Deceived the Public"

Mattilsynet har godkjent 19 GMOer til bruk i fiskefôrindustrien. 10 av disse GMOene inneholder giftige proteiner. Leger i Canada har nå detektert det giftige proteinet Cry1Ab i blodet til gravide kvinner. Les: Maternal and fetal exposure to pesticides associated to genetically modified foods in Eastern Townships of Quebec, Canada. Dette giftige proteinet produseres i GMO-plantene for å drepe "skadeinsekter". GMO-industrien har hevdet at disse proteinene skulle bli nedbrutt i mage og tarm. Nå har man vist at det ikke er tilfelle. Dette bare understreker hvor lite seriøst Mattilsynet vurderer GMO i norge i dag. I India har man i flere år observert at dyr har blitt syke og til og med dødd etter å ha beitet på GMO bomulls åkre. Her har man også påvist at et protein, Cry1Ac, fra samme bakterie (Bacillus Thuringiensis) ikke nedbrytes i vomma på dyra.

Resultater fra en ny toksikoligisk studie (publisert 19. september 2012) på GMO mais NK603 (som Direktoratet for Naturforvaltning mener norske borgere skal kunne spise) og ugressmiddelet Roundup viser at rottene utviklet mye kreft samt skade på lever og nyre. Kreften dukket ikke opp før etter 4 måneder. Kanskje ikke så rart at produsentens egne fôrings-studier ikke varer lenger enn 90 dager. Når skal Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og Mattilsynet (som allerede har godkjent mais NK603 til bruk i fiskefôr i norge) ta konsekvensene av denne studien? Merk at den nye studien varte i 700 dager. Resultatene av denne studien har bla. ført til at Russland har innført foreløpig import-stopp av den nevnte maisen. Her hjemme har hverken Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for Mattrygghet eller Bioteknologinemda uttalt seg, og norske medier (NRK, TV2 og landets riksaviser) sier ikke et pip.



Her er en omtale av studien til teamet til professor Seralini: Shock findings in new GMO study: Rats fed lifetime of GM corn grow horrifying tumors, 70% of females die early
Her er lenke til resultatene av studien: The longest and most detailed toxicological study of GMO and Roundup - In Vivo

Mer fra studien i videoen nedenfor (del av en dokumentar som publiseres snart):


Se også en ny dokumentar om GMO som ble publisert 25. august 2012: Genetic Roulette - The Gamble of Our Lives

Det er ikke lenge siden India innførte et midlertidig forbud mot Bt Brinjal (en GMO aubergin). GMO aubergin er en genmodifisert matplante som har fått tilført gener som gjør at planten produserer GIFT i hele plantens levetid. Planten har bla. fått innsatt gener fra en bakterie som gjør at planten produserer de giftige proteinene Cry1Ab og Cry1Ac. Forbudet kom som et direkte resultat av at uavhengige forskere hadde gått gjennom en studie utført av Mahyco (produsenten). Uavhengige forskere avdekket her at forsøksdyr hadde klare indikasjoner på helseproblemer etter å ha blitt foret med GMO-auberginen. Mer om dette her: Corrupt science revealed in BT Brinjal dossier og her: Bt Brinjal confirmed to be toxic. Det som er svært urovekkende er at samme proteiner nå er mistenkt for å skape problemer for bønder som jobber på Bt bomulls åkre i India, forårsake sykdom og død hos husdyr som beiter på Bt bomull, samt at slike proteiner nå er påvist i blodet til bla. gravide kvinner i Canada. Skal regulatoriske myndigheter her hjemme (les: Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for Mattrygghet) fortsette å sitte passive å se på denne utviklingen?

Signer opprop mot GMO her

I norge er det i dag lov med inntill 0,9% GMO i mat og fôr. Utrolig nok har 4 fiskefôr-produsenter i Norge i dag tillatelse til å bruke hele 19 ulike GMOer i fôr til fiske-oppdrettsindustrien. Det er svært uansvarlig av norske myndigheter at de har gitt fiskefôr-industrien denne tillatelsen. Dette kan kun ses på som en snikinnføring av GMOer på det norske markedet.

Før en GMO kan tillates brukt i mat, fôr eller i levende planter eller dyr i Norge må den godkjennes spesielt for dette.

I dag er GMO situasjonen i Norge utrolig rotete.

På websidene til Direktoratet for Naturforvaltning kan vi lese følgende:

"Vi fungerer som et utøvende og rådgivende organ for Miljøverndepartementet, og våre viktigste ansvarsområder er friluftsliv og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold."

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning Milljøverndepartementet at man i Norge tillater to typer GMO-mais i mat og fôr. Dette er, for å si det mildt, ganske merkelig av de som har som ansvar å bevare det biologiske mangfoldet. Spesielt når man vet at det er umulig å forhindre at de patenterte genene, benyttet i GM-avlinger, spres til konvensjonelle avlinger. Hvis denne anbefalingen tas til følge, vil norske forbrukere ende opp som laboratorierotter for GMO-industrien, og norge vil da indirekte støtte bruk av GMO i jordbruket i andre land som står for produksjonen av de GMOer vi da eventuelt skal benytte i mat og fôr her hjemme. Det er liksom greit at andre land skal ødelegge livsgrunnlaget til økologiske bønder, bare det ikke skjer på norsk jord.

Erfaringer i svært mange land viser at økologiske bønder må enten slutte som bonde eller gå over til andre planter, når man tillater bruk av GM-avlinger (genmodifiserte avlinger). PhD Rosa Binimelis fra Spania sier (6 oktober 2010) at dyrket areal med økologisk mais, i områdene Aragon og Catalonia, har gått ned med henholdsvis 75% og 95%. Hovedårsaken til denne nedgangen er genetisk forurensing fra nærliggende avlinger med GM-mais.

En annen oppsiktsvekkende sak er at Miljøverndepartementet, nå 2,5 år etter at Direktoratet for Naturforvaltning kom med anbefalingen, enda ikke har klart å svare på anbefalingen. Høsten 2010 kom de med en uttalelse i norske medier hvor de fortalte at fordi saken var så kompleks måtte de har mer tid. Man kan jo nesten få inntrykk av at Miljøverndepartementet ikke er klar over det enkle faktum at når man setter ut GMOer i naturen så forårsaker dette en genetisk forsøppling som vil ødelegge livsgrunnlaget for økologiske bønder. Denne typen forsøppling er med stor sansynlighet umulig å fjerne. Det er ikke som oljesøl, dette er levende organsimer.

En annen ting som norske regulatoriske myndigheter ikke erkjenner er at GMO er svært annerledes enn deres konvensjonelle organismer. GMO-industrien, uansvarlige forskere og GMO-tilhengere har i svært mange år pumpet ut det ene reklamestunt etter det andre hvor man bla. påstår at GMOer er så like sine konvensjonelle organismer at det ikke er noen grunn til å anta at det skulle oppstå noen problemer. Men for å berolige konsumentene sier man at det er viktig å risikovurdere hver eneste GMO som produsenten ønsker å få ut på det norske markedet.

La oss nå se på hvordan GMOer risikovurderes i Norge. Ansvaret for dette svært viktige arbeidet er lagt til Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) og "Faggruppen for GMO", som foretar miljø- og helserisikovurderinger. Pr. i dag består denne faggruppen av 10 personer. Ifølge VKM selv skal denne jobben utføres på en objektiv måte. For at helse og miljø i norge skal kunne beskyttes mot potensielt farlige produkter så bør man vel kunne kreve at disse menneskene som gjør denne jobben både har en utviklet kritisk sans og evner å være objektive, eller hva?

Det oppsiktsvekkene med denne faggruppen er at hele 4 av 10 medlemmer har en svært sterk tilknytning til GMO-industrien. Enten ved at de har kommet med svært ensidige positive påstander om GMO som ikke kan etterprøves, eller at de er ansatt i en industri som helt klart kan tjene penger på at GMOer eksisterer i næringskjeden. Nåværende leder av Faggruppen for GMO i VKM heter Audun H. Nerland. Her er en av hans uttalelser som har stått på trykk flere ganger i norsk media: "I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling". Dette er jo ren desinformasjon, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det er overhodet ingenting naturlig ved produksjonsmetoden av GMOer, og i de aller fleste GMOer som blir benyttet i feks. jordbruket i idag, har GMO-industrien truet gener fra arter som ikke engang er i slekt med de genmodifiserte plantene inn i disse. Disse genene kan feks. komme fra en bakterie. Meg bekjent har aldri en bakterie og feks. en mais-plante noengang hatt sex, og fått avkom.

Forhenværende leder av Faggruppen for GMO (nå medlem), Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg har tidligere publisert svært mange reklamestunt for GMO i norske riksaviser. Hennes tidligere uttalelser viser at hun, i forhold til GMO, har tilnærmet null kritisk sans til bruk av genteknolgien. Her er noen overskrifter og utsagn Sorteberg har publisert i norske riksaviser: Aftenposten (07.01.2008), med tittelen "Genmodifisering må til". Her kommer Sorteberg bla. med følgende påstander: "De fleste i Norge er, uten begrunnelse, skeptiske til genmodifisering og genmodifiserte organismer. Nå må vi komme videre", "Norge og verden trenger GMO", "Hvis vi ikke får utvikle og bruke GMO, kan det få konsekvenser som hverken miljøvernere, politikere eller forskere ønsker å ta ansvar for", "Genmodifiserte planteprodukter er spist av mer enn 300 millioner amerikanere og enda flere kinesere i mange år, uten at det er registrert negative helseeffekter av noe slag". Her er to andre artikler fra Sorteberg: Genmat på norske bord om få år og Pendelen slår tilbake. Sorteberg kaster ut en rekke påstander, og til og med trussler, som hun ikke har vitenskapelig dekning for. Å påstå at GM-mat er trygt å spise fordi millioner har konsumert slik mat over flere år, er jo bare ren propaganda. GM-mat kan resultere i svært mange uheldige helse-effekter.

Professor og forskningssjef ved GenØk, Terje Traavik, publiserte denne artikkelen i Aftenposten (28.01.2008): "Biosikkerhet viktigst". Her sier han bla.: "De metodene som er tilgjengelige i dag er slett ikke 'målrettet', forutsigbare og presise slik Sorteberg synes å mene. Metodene er uforutsigbare blant annet med hensyn til hvor nye gener blir innlimt i mottakerkromosomene, antall kopier som blir limt inn, hva de insatte genene produserer, hvordan innlimingen påvirker egne geners uttrykk, og hvordan skiftende miljøbetingelser påvirker alle disse prosessene.", "De mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer.", "Tradisjonell foredling er vesenforskjellig fra genteknologi. Problemer med tradisjonell foredling er et dårlig argument for å unnlate føre-var basert regulering av mulige, men uavklarte GMO-risikoer".

Et medlem til i Faggruppen for GMO som har publisert reklamestunt i norske medier er Olavi Junttila. 29.12.2007 ble følgende artikkel publisert: "Genmodifisering er nyttig og sikkert". Her kommer Junttila bla. med følgende påstand: "Genmodifisering er mer presis enn alle de andre metodene vi har". Når man benytter genmodifisering vet riktignok GMO-industrien og forskeren hva de ønsker å endre. Men at GMO-industrien og forskere nå kan flytte gener fra en art til en annen, eller innenfor organismer av samme eller beslektede arter, for å gi den genmodifiserte organismen nye egenskaper, betyr ikke at teknologien i seg selv er presis. Forskerene har svært lite kunnskap om alle bieffektene som oppstår når man truer gener inn i arvematerialet til en organisme. Genteknologien er beviselig pr. i dag ingen presis teknologi, og dette er en av årsakene til at svært mange uavhengige forskere anbefaler at denne teknologien holdes innenfor lukkede laboratorier. I en annen artikkel med tittelen: "Mangelfulle forsøk på GMO mais" (05.05.2008), forsøker Junttila å så tvil om en forskningsstudie gjort av Thomas Bøhn (Mulig forgiftning fra GMO-mais). I denne studien hvor Thomas Bøhn fôret vannlopper med GM-mais fant han indikasjoner på at vannloppene hadde høyere dødelighet når de spiste genmodifisert mais. De fikk færre avkom, de vokste mindre og færre hunner nådde kjønnsmoden alder. Thomas Bøhn mener at problemene skyldes giftstoffet som produseres av den genmodifiserte maisen. Det som er interessant her er at giftstoffet som blir produsert i planten, igjen blir produsert av et gen som GMO-industrien har truet inn i denne planten, og som på naturlig vis aldri ville ha endt opp der. I india har veterinærer og forskere i mange år mistenkt at et protein fra Bt-bomull er årsaken til at svært mange sauer, geiter, kyr og bøffler har blitt syke og dødd etter kontinuerlig og kumulativ eksponering ovenfor Bt bomull. Veterinærer har detektert Bt-gift i vomma på obduserte dyr, noe som indikerer at proteinet Cry1Ac ikke ødelegges slik det er blitt hevdet av flere forskere (det er også andre enn Bøhn som har sett sterke indikasjoner på at Bt-mais kan gi alvorlig helse-risiko): Les GMO Bt bomull knyttes til død blandt husdyr i India.

Et annet medlem i Faggruppen for GMO er Askild L. Holck. Han er ansatt i Nofima. Et firma som kan tjene penger på at GMO tillates brukt i mat og fôr. Ikke bare det at A. L. Holck er ansatt i GMO-industrien, men han har også publisert en propaganda-artikkel om GMO som inneholder en rekke udokumenterte påstander, med tittelen: "Uetisk å si nei til GMO?".

Fire av 10 personer i Faggruppen for GMO har mao en meget sterk tilknytning til GMO-industrien. Alle disse fire personene har i egne artikler kommet med påstander som viser at de ikke har den kritiske sans ovenfor genteknologien, som man burde kunne kreve av disse medlemmene og en er i tillegg ansatt i GMO-industrien. Det er godt mulig at flere enn disse 4 medlemmene har tilsvarende holdninger til genteknolgi som feks. Nerland, Sorteberg, Junttila og Holck. Dvs. at hvis bare to til i gruppa er for økt bruk av genteknologi så går risikovurderingen i GMO-industriens favør. Har du nå noen tro på at denne faggruppen klarer å være objektive i sine risikovurderinger? (Hvis noen sitter med opplysninger om det er flere i denne faggruppen som har publisert og/eller uttalt liknende reklamestunt for GMO, så send meg gjerne informasjon om dette!)

Nåværende leder av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Kristin Færden, har i avisen Nationen bla. skrevet følgende: "Det legges stor vekt på medlemmenes habilitet, og alle som er involvert i VKMs arbeid må oppgi interesser som kan komme i konflikt med arbeidet i VKM". Få måneder etter denne uttalelsen fra Kristin Færden, publiserte kommunikasjonsrådgiver for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Astrid Bjerkås, følgende i Nationen: "Det vurderes ikke hvorvidt medlemmene av Faggruppen for GMO er for eller imot GMO". Det er med andre ord ganske åpenbart at det ikke betyr noen ting for Vitenskapskomiteen for mattrygghet hvor positive forskere, sittende i Faggruppen for GMO, er ovenfor GMO, og det det betyr tydeligvis heller ingenting om medlemmer i denne gruppen mottar betaling av GMO-industrien.

Som om ikke dette var nok så har det vist seg at Faggruppen for GMO nærmest konsekvent tror på GMO-produsentenes egne studier relatert til helse og inntak av GMOer. En av GMO-produsentene som forsøker å få sine produkter inn på det norske markedet er Monsanto. Monsanto har i mange år vist verden at de gjør det som må til for å få produktene ut på markedet. PCB er et produkt som Monsanto produserte og solgte, selv lenge etter at Monsanto visste om de ekstremt negative effektene PCB hadde på miljø og helse for mennesker og dyr. Glem heller ikke et annet ekstremt farlig produkt fra Monsanto, nemlig Agent Orange. Det er ganske urovekkende at Vitenskapskomiteen for Mattrygghet nærmest blindt tror på studier fra Monsanto og de andre GMO-produsentene og på samme tid velger å ikke ta hensyn til mange uavhengige forskningsrapporter som viser at når man fôrer pattedyr med ulike typer GMOer kan dette forårsake skader på organer, kreft, sterilitet og mange andre negative effekter relatert til helse.

I anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning, om at man skal tillate bruk av to typer GM-mais i mat og fôr, benytter de uttalelser fra både Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for Mattrygghet som grunnlag for deres anbefaling. Det som er svært interessant her er at Mattilsynet baserer sine anbefalinger på risikovurderinger gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Og Vitenskapskomiteen for mattrygghet baserer sine risikovurderinger fra data produsert av GMO-produsenten. Det er mao. anbefalingene produsert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, basert på deres helse- og miljørisikovurderinger for de ulike GMOer, som danner grunnlaget for de anbefalinger og/elller beslutninger som fattes i Mattilsynet og i Direktoratet for Naturforvaltning.

En ting man ikke bør glemme er at U.S. FDA (U.S. Food and Drug Administration) har klassifisert GMO som GRAS (Generally Recognized As Safe). Dette har resultert i at U.S. FDA ikke trenger å foreta en eneste risikovurdering av nye GMOer som sendes ut på markedet av GMO-produsentene. GMOene blir automatisk godkjent ganske enkelt fordi U.S. FDA har overlatt ansvaret for testingen til GMO-produsenten. Hva slags matsikkerhet er egentlig dette?

I Norge har man i dag tilnærmet samme naive innstilling til risikovurdering av GMOer, med det unntak at man her hjemme via VKM tilsynelatende skal sikkerhetsvurdere GMOer som eventuelt skal godkjennes. Det man må huske på nå, er at VKM nærmest konsekvent kun benytter GMO-produsentens egne forskningsdata som underlag for sine risikovurderinger.

Hva er årsaken til at det har blitt et slikt klima hos VKM og hos Mattilsynet, i forhold til feks. GMOer og den usikre genteknolgien som GMOene representerer? Hvordan kan det ha seg at de som skal produsere miljø- og helserisikovurderinger for GMOer er så til de grader "infiltrert" av personer med en sterk tilhørighet til GMO-industrien? En mulig årsak er norges sterke politiske bånd til USA. Medlemmene i VKM oppnevnes av Helse- og Omsorgsdepartementet for tre år av gangen. I 2000 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere helsemessige konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler. NOU 2000:29, GMO-mat, Helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Utvalget ble ledet av professor Lars Walløe og besto totalt av 12 personer med ulik bakgrunn. Resultatet av dette ekspertutvalgets konklusjoner er i all hovedsak at det ble trukket svært mange antagelser, og det som gjennomsyrer rapporten er at man her hopper bukk over føre-var prinsippet for å legge til rette for genteknolgien i norge. Flere uavhengige forskningsstudier de siste 11 år, i forhold til GMOer og genteknologi, har bare bekreftet viktigheten av å ta hensyn til føre-var prinsippet. Når U.S. FDA (USA's svar på Mattilsynet) i sin tid klassifiserte GMO som GRAS (Generally Recognized As Safe), var ikke dette uten at flere fremtredende forskere i FDA hadde protestert. Les: Hvordan ble GMO godkjent hos mattilsynet i USA - Løgner.

Hva er så årsaken til at Miljøverndepartementet ikke klarer å komme med et svar på anbefalingen?

En årsak kan være fordi Norge i dag har investert mer enn 2,8 milliarder kroner i Monsanto. Det kan være at enkelte krefter i regjeringen mener at det er viktigere for Norge å tjene så mye som mulig så raskt vi kan, før investorer verden over innser at GMO-industrien er tuftet på en stor løgn, nemlig at GMO-avlinger er tilnærmet identiske med konvensjonelle avlinger.

En annen og mer sannsynlig årsak er nok at våre politikere har kjøpt mesteparten av den propagandaen som produseres av GMO-industrien og av uansvarlige forskere. I de siste 11 år har det blitt produsert svært mange såkalte vitenskapelige vurderinger. Merk at jeg skriver vurderinger og ikke studier. Disse såkalte vitenskapelige vurderingene handler ikke om praktiske forsøk hvor man fôrer dyr eller mennesker med GMO-mat for å kunne observere eventuelle problemer, men de handler om hva forskere tror og mener om genteknologi, produktivitet, matsikkerhet, miljø og økonomi. Høres dette kjent ut. NOU 2000:29, nevnt ovenfor, var en slik vurdering. En ny slik rapport ble nylig publisert i regi av EU kommisjonen. Tittelen var "A decade of EU-funded GMO research". Tittelen kunne like gjerne ha vært "Et tiår med bedrag og løgner fra forskere som fronter GMO-industrien". Hvorfor det? På side 16 i denne rapporten kommer man med følgende påstand: "Hovedkonklusjonen som kan trekkes av arbeidet i mer enn 130 forskningsprosjekter, over en periode med mer enn 25 års forskning, og som omfatter mer enn 500 uavhengige forskergrupper, er at bioteknologi, og særlig GMO, i seg selv ikke er mer risikable enn feks. tradisjonelle planteforedlings-teknologier". Denne påstanden alene gjør at man får ta denne rapporten med en stor klype salt. Slike rapporter får man når forskere med et inderlig ønske om å drive propaganda, og ikke forskning, får fritt spillerom.

I juni 2010 informerte miljøvernminister Erik Solheim, via en artikkel i Aftenposten, at mye arbeide har vært nedlagt for å opprette et nytt FN-panel som har som hovedmål å ivareta det biologiske mangfoldet i verden. I denne artikkelen uttalte Erik Solheim bla. følgende: "Det globale tapet av naturmangfold er et av våre tids største globale miljøproblemer".

Hvis bevaring av det biologiske mangfoldet har så høy prioritet for Erik Solheim så er det svært underlig at Miljøverndepartementet enda ikke har klart å ta stilling til anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning hvor de anbefaler å tillate to typer GM-mais i mat og fôr. Nå 2,5 år etter at Miljøverndepartementet mottok anbefalingen, er fremdeles ingenting gjort.

I en artikkel i Aftenposten 29.10.2010 kunne Erik Solheim fortelle at man har fått på plass en internasjonal avtale om deling av genressurser under FN-møtet om biologiske mangfold.. Avtalen innebærer, i følge artikkelen, at selskaper i industriland som benytter genetiske ressurser fra et utviklingsland i industriell produksjon, skal dele overskuddet med utviklingslandet. At lederen for Miljøverndepartementet synes at dette er et bidrag til bevaring av det biologiske mangfoldet er svært oppsiktsvekkende. Ingenting i denne avtalen handler om bevaring av biologisk mangfold. Dette er pengepolitikk og det er en falitterklæring ovenfor GMO-industrien.

Sommeren 2010 ringte jeg Miljøverndepartementet og spurte Casper Linnestad følgende spørsmål: "Hvorfor kan ikke Norge forby all bruk av GMO?". Han svarte bla. med at det er en svært kompleks sak og at man ser muligheten for søksmål fra WTO.

Som du kan se, så er den nåværende GMO-situasjonen i Norge et vannvittig rot og svært mange krefter i Norge jobber nå for at GMO skal "friskemeldes" og godkjennes for bruk i mat, fôr (19 GMOer er allerede godkjent for 4 fiskeforprodusenter) og med stor sannsynlighet også i jordbruket.

Det må være legitimt å stille seg følgende spørsmål: Blir Erik Solheim og Miljøverndepartementet diktert av forskere som spiller russisk rulett med vårt arvemateriale, og/eller er de redde for søksmål fra WTO om man innfører totalforbud mot GMO? Nåværende situasjon i Norge kan indikere et klart JA på begge spørsmål.

Jeg nevnte tidligere at 4 fiskefôrprodusenter har fått tillatelse til å benytte GMO i fôr til fiske-oppdrettsindustrien. Det er svært oppsiktsvekkende at Mattilsynet har godkjent dette. I Norge har oppdrettsindustrien fått mye kritikk fra miljøvernorganisasjoner. Bla. fordi: produksjon av 1 kilo oppdrettsfisk resulterer i forbruk av 3-5 kilo villfisk, svært giftige kjemiske stoffer benyttes til bekjempelse av lakselus, det benyttes antibiotika for å hindre at fisken skal bli syk, oppdrettslaks rømmer i hundre-tusener og beiter ned villfisk og svømmer opp i elvene våre for å blande sin melke med villaks - noe som igjen endrer arvematerialet til villaksen.

Den 4. januar 2010 kunne man lese denne artikkelen: "Genmodifisert soya like bra", på forskning.no. Hvis man ikke er klar over hvordan GMOer produseres og dyrkes kunne man kanskje tro på de forskningsresultatene som det vises til i artikkelen. Men hvis man ser nærmere på artikkelen og stiller et par kritiske spørsmål kan man raskt finne ut at studien som omfatter den RoundupReady GMO soyaen, baseres på råmateriale som gjør studien til en stor forskertabbe. Kort tid etter at jeg leste artikkelen, ringte jeg Ninni Hedberg Sissener og spurte om hun visste om den RoundupReady GM-soyaen benyttet i studien var sprøytet med Monsanto's Roundup. Svaret var at det visste hun ikke. Hun fortalte også at det var svært vanskelig å få informasjon om dette fra Monsanto, som var leverandøren av GM-soyaen benyttet i studien. Kort tid etter ringte jeg koordinatoren for studien, Gro Ingunn Hemre, og spurte det samme spørsmålet. Hun fortalte at de visste hvor mye Roundup som GM-soyaen var blitt sprøytet med, men at hun ikke hadde tallene foran seg, og at hun skulle sende meg informasjon om dette via epost. Jeg har enda ikke fått noen informasjon om dette. Her har altså norske forskere fôret oppdrettslaks med RoundupReady GM-soya, som under normale omstendigheter alltid ville blitt sprøytet med Roundup, for å finne ut om denne spesifikke soyaen kunne resultere i helseproblemer i oppdrettslaksen. Og så har ikke forskerne engang kontroll på om den RoundupReady GM-soyaen er blitt sprøytet med Roundup, slik en bonde alltid ville har gjort (for denne typen GM-soya). Denne vitale informasjonen gjør forskningen svært tvilsom. Det betyr også at svarene de fikk fra studien er tvilsomme, og det blir mao. svært vanskelig å forstå hvorfor man da går ut med en så bastant melding som de gjorde. Nemlig å konkludere med at RoundupReady GM-soya er like bra som konvensjonell soya. Det værste med dette er at samme studie ligger publisert flere steder slik at andre nå kan villedes til å tro på resultatet av dette svært tvilsomme forskningsarbeidet.

Illustrasjoner:
Gravid kvinne: Bilde av www.photogrphybyjoelle.com

blog comments powered by Disqus