Design & Developed By opensourcetechnologies.com

GMO nyheter

Tilbakeblikk - Profitt eller matsikkerhet?

Publisert 08.11.2015
Skrevet av Tore B. Krudtaa og Kurt W. Oddekalv

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø, eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

I Kristin Færdens svar til kronikken «Rot truer matsikkerhet», hvor vi bla. belyser at Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) opplagt har et habilitetsproblem, er det svært interessant at direktøren for VKM overhodet ikke ser noen mulighet for konflikt. Færden bekrefter nå en gang for alle at uansett hvor positiv en søker måtte være for å fronte bruk av GMO eller at søkeren er ansatt i GMO-industrien, ikke betyr noen ting.

Tidligere leder og nåværende medlem av Faggruppen for GMO, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, har i en årrekke publisert de reneste «reklamekampanjene» for GMO i norske riksaviser. Sorteberg har en egen evne til å blande håp og trusler med udokumenterte påstander, og gir leserne det inntrykk at forskerne har kontroll over de patenterte plantene.

Sittende leder av Faggruppen for GMO, professor Audun H. Nerland har i norske riksaviser publisert tilsvarende «reklamestunt» for GMO-industrien. En av hans mest utrolige påstander er:

«I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er framkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling».

Man kan kanskje unnskylde Nerland med at han den gang ikke visste bedre. Hadde han kommet med samme påstand i dag ville det vært ren løgn.

Det at GMO ble klassifisert som GRAS (Generally Recognised As Safe) i U.S. FDA, noe som førte til at man i USA ikke krever uavhengig testing eller merking av GMO, er basert på løgner. I forkant av nevnte klassifisering, og til tross for at flere eksperter internt i FDA anbefalte langsiktig testing av GMO (fordi disse forskerne så potensial for at GMO kunne framkalle allergier, nye giftstoffer, nye sykdommer og ernæringsmessige problemer) valgte allikevel daværende leder for FDAs politikk og forhenværende advokat for Monsanto, Michael Taylor, å totalt overse advarslene fra FDAs forskere. Taylor gikk offentlig ut med at man i FDA ikke hadde noen informasjon som pekte på at GMO var signifikant forskjellig fra deres konvensjonelle planter. Les mer om dette her.

Enkelte norske forskere fortsetter skuespillet rundt GMO. På forskning.no kunne man 04.01.2010 lese:

«Genmodifisert soya like bra»

«Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer»

GM-soyaen som ble benyttet var av typen Roundup Ready, og det som er oppsiktsvekkende her er at forskerne ikke visste hvor mye Roundup GM-soyaen, som var levert av Monsanto, var sprøytet med. At forskere velger å trekke så bastante konklusjoner når utgangspunktet for forskningen er så usikker, er svært uheldig. Mattilsynet ga nylig fiskefôrprodusentene Biomar, Ewos, Skretting og Polarfeed dispensasjon til 15.09.2011 for å benytte hele 19 ulike GMO-er i fôr til fisk. Det er en hån ovenfor norsk matsikkerhet og miljøet at Mattilsynet har innvilget denne dispensasjonen.

Det er ikke lenge siden Tyskland innførte forbud mot bruk av Monsantos GM-mais MON810. Et av argumentene Tyskland benyttet var at GM-maisen har en negativ effekt på miljøet. De støtter seg til uavhengige forskeres studier. I 2007 ble den samme GM-maisen miljørisikovurdert og «friskmeldt» av VKM. VKMs konklusjon var:

«Det er kunnskapsmangler relatert til effekter av BT-toksinet på ikke-målgrupper av terrestriske og akvatiske organismer. I norsk sammenheng, og sett i forhold til annen mais, finner likevel faggruppen at maislinjen MON 810 har en lav risiko for effekter på miljøet»

Det som er uheldig i Norge, er at det er svært stor avstand mellom det som står i genteknologiloven, naturmangfoldloven og det våre politikere og en del forskere gjør i praksis. En av årsakene til dette rotet er nettopp fordi det i norsk politikk er en uheldig sammenblanding mellom industri og forvaltning. Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen uttalte nylig følgende:

«Jeg legger til grunn at havbruksnæringen er de første som tar i bruk ny teknologi som er til fordel for fisken og miljøet»

Hansen indikerer her at oppdrettsnæringen selv skal være pådriver for innføring av ny teknologi som er til beste for fisken og miljøet, og ønsker ikke å pålegge næringen å gå over i lukkete anlegg.

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø, eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

Vi får se om Jens Stoltenberg kan få ryddet opp i åpenbare habilitetsproblemer i norsk forvaltning, og om miljøvernminister Erik Solheim evner å innføre forbud mot GMO. Erik Solheims nylige uttalelser om at fiskeoppdrett må over i lukkete anlegg innen 10–20 år bare understreker at han ikke har forstått at det er nå det er krise for villaksen og villtorsken. Man kan jo undres om Erik Solheim og Miljøverndepartementet ikke har forstått hvor ødeleggende GM-avlinger er for det biologiske mangfoldet og om de rått sluker «reklamestuntene» om GMO fra Sorteberg og Nerland? Tregheten i behandlingen av anbefalingen fra Direktoratet for naturforvaltning om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr, kan tyde på akkurat det. AS Norge har fremdeles investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto.


Publisert første gang som kronikk i Nationen den 14. oktober 2010. Da med tittelen "Profitt eller matsikkerhet".

Skrevet av:
Tore B. Krudtaa, redaktør for nettstedet Monsanto.NO
Kurt W. Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Begrepsavklaring: Innledningsvis nevnes ordet "søker". En søker i dette tilfelle handler om de som søker om engasjement/ansettelse i "Faggruppen for GMO" i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Det er denne faggruppen som risikovurderer GMO (Genmodifiserte organismer) med hensyn på helse og/eller miljø.

Professor Audun H. Nerland er ikke lenger leder eller medlem av Faggruppen for GMO i VKM. Kristin Færden er ikke lenger direktør for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Foto: Sergey Nivens/Shutterstock

 

 

blog comments powered by Disqus
Monsanto.NO benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service.
Les mer OK