Design & Developed By opensourcetechnologies.com

GMO nyheter

Séralini-saken - et angrep på den frie forskningen

Publisert 10.12.2014

Det følgende er en oversettelse av kapittel 3.2 i rapporten GMO – Myths and Truths, som ble publisert av Earth Open Source våren 2014. Rapporten gis ut i bokform våren 2015, på Paradigmeskifte forlag, under tittelen GMO – Myter og Fakta.
Forfattere: John Fagan, PhD; Michael Antoniou, PhD; Claire Robinson, MPhil.
Oversetter: Trond Skaftnesmo

Kapitlet omhandler angrepet rettet mot professor Gilles-Eric Séralini og hans forskningsgruppe ved Universitetet i Caen, Frankrike. Dette angrepet kom etter at de i 2012 publiserte en artikkel, som presenterte resultat av et fôringsforsøk, der de hadde testet Monsantos GM-mais NK603 i en langtidsstudie på rotter.

* * *

Myte: Séralini-studien (2012) var dårlig vitenskap og det kan ikke trekkes noen konklusjoner ut fra den

Fakta: Séralini-studien er den mest detaljerte og grundige studien som så langt er blitt utført på en GM-matvare og dens assosierte pesticid

Hvorfor denne studien?

Viktige lenker i denne artikkelen, som du kan lenke direkte til fra andre steder på Internet 

Hvorfor denne studien

Metodologien

Funnene - en oversikt

Toksikologiske effekter

Mortalitet og tumorer

Hormonelle effekter

Studien en bombe

Kampanje for å diskreditere studien

Kritikken fordreier studien

Kritikken om for få rotter

Kritikken om feil rotter

Støtte fra forskere

Tilbaketrekkingen

Forskere fordømmer tilbaketrekkingen

Konklusjon

Republiseringen

En studie publisert i 2012 fant at en Monsanto GM Roundup-tolerant mais og svært lave verdier av herbicidet Roundup, som planten var modifisert til å kunne dyrkes med, forårsaket organskader og hormonelle forstyrrelser hos rotter fôret over en langtidsperiode på 2 år. Uventede tilleggsfunn var økt hyppighet av store, synlige tumorer og prematur død i enkelte behandlingsgrupper.1

Séralini designet denne toårige rottefôringsstudien1 som en direkte oppfølger av Monsantos korte 90-dagers fôringsstudie på den samme GM NK603-maisen, en studie selskapet hadde utført som ledd i sin søknad om regulatorisk godkjenning. Monsanto publiserte resultatene av sitt forsøk i 2004,2 det samme året maisen ble godkjent i EU.

Det ble funnet ulikheter mellom rottene som fikk GM-fôr og kontrollgruppen. Men Monsantos forfattere avviste at funnene var relatert til GM-maisen, og kalte dem "ikke biologisk meningsfulle".2 European Food Safety Authority (EFSA) var enig med Monsanto i dette, og hevdet at forskjellene "ikke var av noen biologisk betydning" og at maisen var like trygg som ikke-GM mais.3

Séralinis gruppe skaffet seg Monsantos rådata og re-analyserte dem. De fant tegn på lever- og nyretoksisitet hos de GM-fôrede rottene, og publiserte sine funn i en fagfellevurdert artikkel i 2009.4

Når Séralini utførte sin 2012-studie på NK603-mais og Roundup1, var det for å undersøke om disse initiale funnene av potensiell toksisitet virkelig var uten biologisk betydning, slik Monsanto og EFSA hevdet, eller om det utviklet seg alvorlige sykdommer.

For å gjøre de to studiene sammenlignbare, var det generelle eksperimentelle designet lik Monsantos studie. Forskjellene var at Séralinis eksperiment:

  • Var mer langvarig (2 år mot Monsantos 90 dager) og langt mer detaljert i omfang
  • Inkluderte 3 i stedet for 2 doseringer (som Monsanto hadde brukt) av GM-maisfôret
  • Målte et høyere antall kroppslige funksjoner
  • Var designet for å separere effektene av GM-maisen fra effektene av herbicidet Roundup, som maisen var modifisert til å tolerere. Dette var den første studie på en GM-plante som kunne skille effektene på denne måten

Metodologien

Séralinis studie1 testet langtidseffektene av Monsantos GM NK603-mais, som er modifisert for å tåle sprøyting med herbicidet Roundup, samt av Roundup – gitt separat og i kombinasjon.

Studien brukte 200 rotter delt inn i 10 grupper, hver med 10 hanner og 10 hunner. Testingen av GM-maisen alene ble gjort i tre grupper, med 11%, 22% og 33% av den totale dietten. GM-maisen, som hadde blitt sprøytet med Roundup i feltet, ble testet i tre grupper med de samme doseringer. Roundup alene, gitt i drikkevannet i tre ulike doseringer, ble testet på tre grupper. Den laveste dosen korresponderte med nivået av forurensning som kan finnes i en del drikkevann. Den mellomste dosen tilsvarte det maksimale nivå som er tillatt i USA i dyrefôr. Og den høyeste dosen tilsvarte halvparten av den styrken av Roundup som brukes i jordbruket. Kontrollene ble fôret med en diett som inneholdt 33% ikke-GM mais og rent drikkevann.

Funnene – en oversikt

Séralinis funn var alarmerende. Både GM-mais NK603 og Roundup forårsaket alvorlige nyre- og leverskader og en økt og tidligere utvikling av store, synlige svulster, som førte til en økt dødsrate. De første svulstene opptrådte ikke før etter fire måneder inn i studien, en måned etter at Monsantos forsøk hadde blitt stoppet, og antallet nådde sitt klimaks etter 18 måneder. Mange toksiske effekter funnet i de gruppene som ble fôret med GM-maisen ble også funnet blant de som fikk Roundup, noe som indikerte at de to substansene hadde liknende toksiske effekter.1

Disse alvorlige effektene hadde ikke vist seg i Monsantos 90-dagers studie,2 ganske enkelt fordi den var for kort. Kroniske sykdommer som organskader og tumorer trenger tid for å utvikle seg og bli synlige.5

En objektiv analyse av Séralinis studie ville konkludere med at det trengs langtidsstudier for å avdekke kronisk toksisitet og karsinogene effekter, for all GM-mat og komplette kommersielle pesticid-produkter. Og de bør utføres før kommersialisering.

Toksikologiske effekter

Hovedfunnene var flere organskader hos rotter fôret med GM-mais, enten plantene hadde blitt sprøytet med Roundup eller ikke. Og uavhengig av dette, ble tilsvarende funn gjort hos rotter som ble gitt lave doseringer av Roundup i drikkevannet.

Statistiske analyser ble utført på de biokjemiske målingene av blod- og urinprøver, tatt etter 15 måneder. Dette var det siste tidspunktet der minst 90% av rottene fortsatt var i live i hver behandlingsgruppe. Statistisk signifikante skader ble funnet i melkekjertelvev, i lever og nyrer og i bukspyttkjertelen hos rotter foret med GM-mais, dyrket med eller uten Roundup, og hos rotter som kun fikk Roundup i drikkevannet.

Studiens hovedformål var å undersøke om tegn til lever- og nyretoksisitet, funnet i Monsantos 90-dagers studie, ville forsvinne eller eskalere til alvorlige helseproblemer over en utvidet periode på 2 år. Studien fant at tegnene til lever- og nyretoksisitet over en 2-årsperiode faktisk eskalerte til alvorlige organskader og organsvikt. Hovedformålet med studien ble slik i omfattende grad oppfylt.

Mortalitet og tumorer

Uventet innvirket behandlingene så vel på timingen som raten av mortalitet og tumorvekst. Mortaliteten reflekterte så vel spontan død som eutanasi, begrunnet i at svulstene hindret funksjoner som pusting, næringsopptak og fordøyelse. Under forsøket var de fleste dødsfall hos hanner spontane, mens eutanasi sto for de fleste dødsfall hos hunner.

Hanner og hunner responderte ulikt på GM-maisen og Roundup-behandlingen. Mens 30% av kontroll-hannene og 20% av kontroll-hunnene døde før den gjennomsnittlige overlevelsestiden, var det oppimot 50% av hannene og 70% av hunnene som døde prematurt i enkelte GM-grupper. Dødsraten økte imidlertid ikke proporsjonalt med doseringen. Den nådde en terskel ved den laveste doseringen (11%) eller, for enkelte av gruppene, ved den midterste doseringen (22%) av GM-mais, både med og uten Roundup-sprøyting.

Hos hanner var maksimum forskjell mellom behandlingsgruppe og kontroll fem ganger flere dødsfall i løpet av den 17. måned i gruppen som fikk 11% GM-mais. Hos hunner var det seks ganger høyere mortalitet i løpet av den 21. måneden hos de som fikk en diett med 22% GM-mais, med og uten Roundup. I behandlingsgruppene med hunner var det to til tre ganger flere dødsfall sammenlignet med kontroll ved slutten av forsøket, og disse inntrådte tidligere. Hunner var mer sensitive for Roundup i drikkevannet enn hanner, noe som kom frem ved en kortere livstid. Den vanligste grunnen til dødsfall var knyttet til store tumorer i melkekjertlene hos hunner, og lever- og nyreskader hos hanner.

Tre typer av tumorer ble rapportert: Ikke-regressive synlige tumorer (NRPT), små interne tumorer og metastaser (spredning til andre deler av kroppen). Som med mortaliteten opptrådte også tumorene med ulik insidens hos hunner og hanner. Små interne tumorer sto for de fleste tumorer hos hanner, mens de utgjorde rundt halvparten av tumorene hos hunner. Proporsjonene varierte imidlertid mellom behandlingene. NRPTs hos hunnrotter var vesentlig melkekjerteltumorer. Metastatiske tumorer var sjeldne.

Ingen av behandlingene innvirket på insidensen av små interne eller metastatiske tumorer, men alle behandlinger økte NRPTs sammenlignet med kontroller. Videre begynte NRPTs å opptre tidligere i de behandlede gruppene enn hos kontrollrottene. For henholdsvis hanner og hunner opptrådte den første NRPT etter rundt 700 og 400 dager i kontrollgruppene. Til sammenlikning opptrådte den første NRPT etter rundt 100 dager (hanner) og 200-300 dager (hunner) for rotter som fikk GM-mais. For de rottene som fikk Roundup i drikkevannet, var tallene henholdsvis 530-600 dager og 200-400 dager.

Skjønt dette ikke primært var en kreftstudie, men en studie som gikk på kronisk toksisitet, er forekomsten av tumorer relevant av to årsaker. For det første er forskere pålagt å rapportere om tumorer selv i toksisitetsstudier, ifølge protokollen for kronisk toksisitet fastsatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).6 For det andre kan visse typer av tumorer indikere metabolske dysfunksjoner, som bør utforskes i videre studier.

Essensielt for testingen av GMO-sikkerhet er ikke desto mindre timingen for oppstart av tumorutviklingen. De første NRPTs ble oppdaget senere enn 4 og 7 måneder for henholdsvis hann- og hunnrotter, mens de fleste tumorer kom etter 18 måneder. Dette illustrerer hvor meningsløst det er å stole på et 90-dagers fôringsforsøk for å oppdage potensielle risikoer ved kronisk eksponering for GMOs og deres assosierte pesticider.

Hormonelle effekter

Både GM NK603-mais og Roundup forstyrret hormonreguleringen signifikant og uavhengig av hverandre. Substanser som gjør dette, kalles hormonforstyrrende stoffer. Séralinis gruppe foreslo mulige veier for et slikt forløp.

GM-trekket som er satt inn i NK603-maisen forårsaker over-ekspresjon av et nøkkelenzym, som ellers ville blitt undertrykt av glyfosat. GM-versjonen av dette enzymet blir ikke påvirket av glyfosat, hvilket betyr at GM-planten kan overleve til tross for at den blir sprøytet med glyfosat-herbicidet.

I sin originale, umodifiserte tilstand katalyserer imidlertid dette enzymet det første steget i shikimisyreveien, en sentral metabolsk "stamvei" med mange "avkjørsler". En av disse avkjørslene er produksjonen av metabolittene koffeinsyre og ferulinsyre, som kan hemme veksten av tumorer. Ferulinsyre er også kjent for at den kan modulere østrogen-aktiviteten hos pattedyr, og veksten av de fleste melkekjertel-tumorer avhenger av østrogen. Séralini et al. foreslo i sin artikkel at de reduserte nivåene av koffeinsyre og ferulinsyre, som er funnet i GM NK603-mais, kan ha bidratt til den observerte trenden av økt tumor-insidens, ikke minst mht. melkekjertel-tumorene.

I tillegg til mulige nedstrøms metabolske virkninger fra GM-trekket, er det også nødvendig å ta hensyn til den uavhengige effekten av glyfosat. Roundup, som kan være til stede som sprøytemiddelrest i GM-fôret så vel som i drikkevannet, er kjent for å forstyrre aromatase, et enzym som også er kjent som østrogen-syntetase. Dette enzymet katalyserer omdanningen av androgen til østrogen. Det er videre påvist i studier, som Séralinis gruppe henviser til, at Roundup har innvirkning på androgen- og østrogen-reseptorer, slik at det virker forstyrrende på de endokrine kjønnshormonene.

Videre har studier utført in vitro (i laboratorie-forsøk på f.eks. celleprøver) vist at glyfosat virker som et østrogen-substitutt, som i svært lave doser er i stand til å stimulere veksten av østrogenavhengige brystkreft-celler.7 Dette kan være en av de faktorene som har bidratt til den raskere veksten i melkekjertel-tumorene i de gruppene som ble behandlet med Roundup.

Vi ser altså at så vel GM-maisen som herbicidet Roundup, som maisen dyrkes med, har toksiske effekter på pattedyrs fysiologi og at denne effekten er kjønnsspesifikk. Med andre ord er effektene på hanner ulik effektene på hunner.

Behandlingseffektene vist i denne studien var ikke-lineære, hvilket betyr at effektene ikke økte proporsjonalt med doseringen. De syntes mer å reflektere en terskel-typisk respons. For eksempel var insidensen av NRPTs hos hunnrotter den samme for alle tre doseringer av Roundup i drikkevannet. Dette tyder på at selv den laveste doseringen var høy nok til å overskride terskelen for en full respons. Endokrine forstyrrelser kan opptre ved ekstremt lave konsentrasjoner og kan være ikke-lineære.8 Dette kan forklare hvorfor mortaliteten syntes å være høyere blant hannrotter som fikk en diett med 11% GM-mais enn blant rotter som fikk dietter med 22% eller 33% GM-mais.

Studiens funn utfordrer det sentrale premisset om genmodifisering, nemlig at det er uproblematisk å sette inn et GM-gen for å tilføre organismen et enkelt og spesifisert trekk uten å ødelegge uttrykket av andre, tilsynelatende urelaterte trekk.

Studien – "en bombe"

Séralinis studie ble kalt "en bombe" av Corinne Lepage, et fransk medlem av Europaparlamentet og Frankrikes tidligere miljøminister. Lepage viste til at studien eksponerte svakhetene ved industristudiene, som utføres for å oppnå regulatorisk autorisasjon.9 GM-maisen hadde tidligere blitt vurdert som sikker av kontrollmyndigheter verden over, inkludert EFSA.3 Denne vurderingen ble gjort på grunnlag av en kort 90-dagers studie av Monsanto.2

Hvis Séralinis studie ble tatt alvorlig, ville den forårsake kollaps for GMO-industrien sammen med det regulatoriske systemet som siden 1990-tallet hadde vurdert GM-maten som sikker.

Et eksempel på studiens kraft, er det som skjedde i en rettssak reist av Greenpeace Asia mot den filippinske regjeringen. Her forsøkte syv ekspertvitner å tilbakevise den, men de mislyktes. Retten dømte i favør av Greenpeace og forbød frislipp av GM-auberginen Bt-brinjal, ut fra føre-var-prinsippet.10 

Kampanje for å diskreditere studien

Bare timer etter at studien ble publisert,1 ble den utsatt for heftige angrep fra pro-GM lobbyister og -forskere. De som ledet kampanjen for å diskreditere studien, var fra Science Media Centre (UK),11 en organisasjon som forsvarer og promoterer GM-teknologien og som mottar driftsstøtte fra GMO-selskaper som Monsanto og Syngenta.12,13

Séralinis kritikere dreiet snart sitt fokus mot å få tidsskriftet som hadde publisert studien til å trekke den tilbake. Mange av kritikerne hadde udeklarerte interessekonflikter med GM-industrien, med industri-sponsede lobbygrupper og organisasjoner som arbeider med å promotere GM-teknologien.14,15

Studien ble også avvist av GM-kontrollorganer, inkludert European Food Safety Authority (EFSA).16,17,18,19 Dette var imidlertid de samme instanser som tidligere hadde godkjent at denne GM-maisen eller andre GM-matvarer var trygge. For eksempel hadde EFSA i 2003 uttalt at GM-maisen NK603 var like sikker som ikke-GM mais,3 en oppfatning som hadde vært grunnlaget for at den ble godkjent til mat og fôr i Europa.

EFSA hadde også argumentert for at 90-dagers fôringsforsøk var tilstrekkelig for å avdekke selv kroniske (langtids) toksiske effekter, idet de hadde tilføyd at selv disse korttidsforsøkene ikke alltid var nødvendige.20 Men i Séralinis forsøk hadde de første tumorene først dukket opp fire måneder ut i studien, dvs. en hel måned etter at et 90-dagers forsøk ville vært avsluttet.1 Séralinis studie viste at 90-dagers forsøk er inadekvate for å oppdage kroniske effekter. Men skulle EFSA akseptere at Séralinis studie hadde noen som helst validitet, ville det være som "å sage av den grenen etaten hadde sittet på i flere år", for å sitere Corinne Lepage, medlem av Europaparlamentet og tidligere fransk miljøvernminister.21

Det franske vitenskapsakademiet forfattet en uttalelse som angrep Séralinis studie. Men den ble sterkt utfordret av et eminent medlem av akademiet, Paul Deheuvels (se Myte 2.2, "Gilles-Eric Séralini" for detaljer).22

Kritikken fordreier studien

Hoveddelen av kritikken reist mot Séralinis studie, er besvart på gmoseralini.org, et nettsted laget av forskere og borgere bekymret for at de viktige funnene i studien ble forsøkt gravd ned. Séralinis forskningsgruppe har også svart på kritikken i det tidsskriftet som publiserte deres originale forskning.23

Kritikken hviler på en feilfremstilling av studien, nemlig at den var en feilslått kreftstudie. Faktum er at studien var en langtids (kronisk) toksisitetsstudie, noe som ble klargjort i studiens tittel så vel som i dens introduksjon.1 Å kritisere studien for å ikke holde mål som kreftstudie, er som å kritisere en katt for at den ikke er hund. Det er simpelthen et irrelevant innspill, åpenbart introdusert for å distrahere fra studiens hovedfunn, som var av toksikologisk art, inkludert alvorlige organskader og hormonelle forstyrrelser.

Kritikken om "for få rotter"

Kritikken rettet mot det statistiske aspektet ved Séralinis studie, gikk på at antallet rotter brukt i forsøket (10 pr kjønn pr gruppe) var for lite til å trekke noen konklusjoner angående tumorer. Kritikerne hevdet at den dramatiske økningen i store, synlige tumorer i behandlingsgruppene kun skyldtes tilfeldige variasjoner og ikke effekten av GM-mais og Roundup. Deres begrunnelse var det relativt lave antallet av rotter, samt tendensen hos denne rottestammen (Sprague-Dawley) til å utvikle tumorer spontant.11

Séralinis studie var imidlertid ingen kreftstudie, der det i regelen brukes et større antall rotter. Dette var en kronisk toksisitetsstudie, der det uventet ble funnet en økning i tumor-insidens. Antallet rotter var passende til en slik kronisk toksisitetsstudie.24 For eksempel anbefaler protokollen fastsatt av OECD for slike studier, der industrien skal teste kjemikalier, 20 rotter pr kjønn pr gruppe. Men den stipulerer at kun 50% (10 pr kjønn pr gruppe) behøver å bli analysert for kjemiske endringer i blod og urin.6 Dette er det samme antallet som Séralini totalt brukte. Hans forsøk gav dermed det samme datagrunnlag som kreves i OECDs kroniske toksisitetsstudier, brukt ved godkjenning av tusenvis av kjemikalier verden over.

Det faktum at Séralini analyserte 100% av dyrene i sin studie, betyr dessuten at han unngikk den seleksjons-bias som er introdusert ved OECDs praksis, der kun 50% av forsøksdyrene analyseres.

Den eminente statistiker og medlem av det franske vitenskapsakademiet, Paul Deheuvels, har forsvart de statistiske aspektene ved Séralinis studie, inkludert det antallet rotter som ble brukt. Deheuvels argumenterer med at et større antall rotter (typisk 50 pr kjønn pr gruppe) kun trengs i kreftstudier, som tester sikkerheten av en substans ved en regulatorisk vurdering. Det større antallet er nødvendig for å unngå falske negative resultater, dvs. at det finnes en skadelig effekt som ikke kan påvises med sikkerhet fordi det er brukt for få rotter.25

Deheuvels poeng blir bekreftet av OECDs retningslinje 116 om hvordan en skal utføre kreftstudier og toksikologiske studier. Den slår fast at hensikten med å bruke et høyere antall dyr er "for å kunne øke studiens sensitivitet".26 Mangel på sensitivitet i studiens design var ikke noe tema mht. Séralinis undersøkelse, da det ble registrert en dramatisk økning i tumor-insidens i de behandlede gruppene av rotter, til tross for den relativt beskjedne størrelsen på gruppene. Deheuvels fremhevet at dette gav en sterk evidens for at den GM-maisen som ble testet, samt herbicidet Roundup, faktisk var toksiske.25

Peter Saunders, professor emeritus i matematikk ved Kings College i London, var enig med Deheuvels i at det faktum at Séralini hadde brukt mindre grupper "gjør resultatene mer overbevisende, hvis noe, og ikke mindre". Saunders forklarer: "Å bruke et mindre antall rotter gjorde det faktisk mindre trolig at en ville observere noen effekt. Det faktum at en effekt ble observert, til tross for det lave antallet forsøksdyr, gjorde resultatet dess mer alvorlig."27

Kritikken om "feil rotter"

Séralini ble også kritisert for å bruke rottestammen Sprague-Dawley, som ifølge kritikerne er usedvanlig utsatte for spontane svulstdannelser.11 Resonnementet er da at rottene kunne ha fått svulstene i alle tilfeller, selv uten å bli eksponert for GM-maisen NK603 og Roundup.

Men denne kritikken er absurd. Sprague-Dawley (SD) rotter er en standardtype for langtids kroniske toksisitets-forsøk, som det Séralini utførte, så vel som for kreftforsøk.28 Monsanto brukte SD-rotter i sine fôringsstudier, som støtte for regulatorisk autorisering av glyfosat, hovedingrediensen i Roundup. I disse forsøkene undersøkte de virkninger for toksisitet, kreft og reproduksjon.29,30

Hvis det var feil å bruke SD-rottene for Séralini, måtte det ha vært feil å bruke dem også i de studiene som gav markedsadgang for tusenvis av kjemikalier. Og godkjenningen av den GM-maten, som var blitt autorisert på grunnlag av disse studiene, måtte i så fall bli trukket tilbake.

Monsanto brukte også SD-rotter i sitt 90-dagers forsøk på GM-maisen NK603.2  Når Séralini valgte samme stamme, var det for å kunne gjøre sitt eksperiment sammenlignbart med Monsantos. Hvis han hadde brukt en annen stamme av rotter, ville han utvilsomt ha blitt kritisert for at han unnlot å gjøre sitt eksperiment sammenlignbart med Monsantos.

Det er blitt argumentert med at SD-rottene er akseptable for kreftstudier der en bruker et stort antall dyr, men ikke for studier der en bruker et lavere antall. Dette begrunnes med at SD-rottene "tenderer til å utvikle tumorer". Men som vi alt har poengtert, var Séralinis studie ingen kreftstudie, men en studie av kronisk toksisitet som uventet fant en økning i tumor-insidens.

Faktisk er det all grunn til å tvile på påstandene om at SD-rottene er spesielt disponert for å utvikle tumorer. Når det gjelder kreft-svulster, er SD-rottene omtrent like disponert for å utvikle det som mennesker i industrialiserte land. Dette er påvist i data fra Ramazzini Instituttet i Italia, som spesialiserer seg i kreftforskning og som bruker denne rottestammen.31

Skjønt tumorer ikke nødvendigvis betyr kreft, var tumor-insidensen blant kontrolldyr i Séralinis forsøk konsistent med data om kreft-insidensen blant mennesker i Storbritannia. I Séralinis studie utviklet 30% av kontrollhunnene svulster.1 Livstidsrisikoen for å utvikle kreft i Storbritannia (unntatt ikke-melanom hudkreft), er 37% for kvinner og 40% for menn.32 Det må også noteres at kun én av ti kontroll-hannrotter utviklet svulster i Séralinis forsøk, og det svært sent i livet.1

Støtte fra forskere

Séralinis studie ble støttet av hundrevis av uavhengige forskere verden over, i en serie av petisjoner, brev og artikler.33,34,35,36,37,38,39

To NGO-forskergrupper fordømte de doble standardene, der kontrollmyndigheter hemningsløst kritiserte Séralinis studie for påståtte svakheter i metodologien, mens de uten videre aksepterte langt svakere studier utført av GMO-industrien som bevis for produktenes sikkerhet.36,40

Skjønt ingen studie er perfekt og alle har sine begrensninger, er Séralinis studie den mest korrekt utformede, grundige og detaljerte studien på en GM-matvare til dags dato.

Tilbaketrekkingen

Over et år etter at Séralinis studie hadde passert fagfellevurdering og var blitt publisert i Elsevier-journalen Food and Chemical Toxicology (FCT), gav tidsskriftets sjefsredaktør dr. A. Wallace Hayes åpenbart etter for press og trakk artikkelen tilbake.41 Tilbaketrekkingen kom etter en ikke-transparent granskning etter publikasjon, utført av anonyme personer av ukjent profesjonell kompetanse og med et ukjent mandat.42 Den fulgte også etter at en tidligere Monsanto-forsker, Richard E. Goodman, ble utnevnt til medlem av tidsskriftets redaksjon.43

Grunnene som ble gitt for Hayes tilbaketrekking av studien, synes å være uten sidestykke i historien til vitenskapelige publikasjoner. Ifølge the Committee on Publication Ethics (COPE), som FCT er medlem i,44 er tilbaketrekking reservert for tilfeller av upålitelige funn grunnet ærlige feil, uredelighet, overlappende publisering eller plagiat samt uetisk forskning.45

Ingen av disse kriteriene kunne brukes på Séralinis artikkel, noe Hayes innrømmet i et brev til professor Séralini. Hayes erklærte at en granskning av Séralinis rådata ikke hadde påvist "noe evidens for svindel eller intensjonell feilfremstilling" og de resultater som var presentert var "ikke ukorrekte".42

Hayes la til at tilbaketrekkingen ene og alene var basert på den "ikke-definitive" karakteren av resultatene angående rottenes tumor-insidens og dødelighet, basert på det relativt lave antallet av dyr og den rottestammen som var brukt.42

I en senere erklæring syntes Hayes å motsi sin tidligere erklæring om at resultatene "ikke var ukorrekte". Han hevdet nå at artikkelen var et eksempel på upålitelige funn grunnet "ærlige feil". Han skrev: "Dataene er ikke definitive [inconclusive], derfor er påstanden (dvs. konklusjonen) om at Roundup Ready mais NK603 og/eller herbicidet Roundup har en forbindelse til kreft upålitelige... det er hele artikkelen, med påstanden om at det er en definitiv forbindelse mellom GMO og kreft som trekkes tilbake."46

Dette er imidlertid en feilfremstilling av Séralinis artikkel. Forfatterne hevdet ikke at GM-mais NK603 og/eller Roundup har "en forbindelse til kreft", enn si "en definitiv forbindelse". Faktisk er ordet "kreft" ikke en gang brukt i artikkelen, og forfatterne spesifiserte i sin introduksjon at studien ikke var designet som en karsinogenitetsstudie.1

Videre er det uakseptabelt å trekke tilbake en hel artikkel på grunnlag av at visse funn har en formentlig ikke-definitiv karakter. De kroniske toksisitetsfunnene – organskadene og de hormonelle forstyrrelsene – er solid fundert og statistisk signifikante, og de har ikke blitt utfordret av Hayes. Likevel har disse funnene blitt fjernet fra vitenskapens kunnskapstilfang, basert på den presumptivt uavgjorte karakteren av andre funn i studien – insidensen av tumorer og mortalitet.

Forskere fordømmer tilbaketrekkingen

Tilbaketrekkingen ble fordømt av forskere verden over. Mange raljerte over selve forestillingen om at en vitenskapelig studie skulle produsere "avgjorte" resultater.

Professor Jack Heinemann fra the Centre for Integrated Research in Biosafety på New Zealand prøvde ut Hayes' kriterium om "avgjorthet" på flere revolusjonerende og epokegjørende studier i vitenskapens historie.

Heinemann fant at blant de studiene, som ut fra dette kriteriet ville ha blitt trukket tilbake, var to pioner-artikler ved Nobelprisvinnerne James Watson og Francis Crick, der de beskrev strukturen til DNA og hvordan den kunne tenkes å bli kopiert. Watson og Crick uttrykte viktige forbehold for sine data, som først ble bekreftet i en oppfølgende studie fem år senere. Ikke desto mindre ble disse data ansett som uavgjorte på tidspunktet for publiseringen.

Heinemann konkluderte med at det å oppnå mindre enn definitive resultater "ikke er uvanlig" i vitenskapen, og at slike funn må bli tillatt å utsettes for de tester som tiden og videre forskning kan komme opp med.47

David Schubert, professor ved the Salk Institute for Biological Studies i USA, kommenterte det antatte resonnementet bak tilbaketrekkingen på denne måten: "Redaktørene hevder at grunnen var at 'det ikke kunne nås noen definitive konklusjoner'. Som forsker kan jeg forsikre dere om at dersom dette var en gyldig grunn for å trekke tilbake en publikasjon, ville en stor andel av den vitenskapelige litteraturen ikke eksistere."48

Schubert la til: "Den vesentlige delen av kritikken mot Séralinis studie, var at det ble brukt feil stamme av rotter og at antallet var for lite. Ingen av disse innvendingene er gyldige. Den stammen av rotter som ble brukt, er den som kreves av FDA for toksikologi-studier og de toksiske effektene var utvetydig signifikante."48

The European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility (ENSSER) erklærte i en uttalelse at tilbaketrekkingen krenker "standardene for god vitenskap". De la til: "Endelige resultater er sjeldne i vitenskapen. Og det er definitivt ikke et spørsmål som kan avgjøres av en redaktør eller en hemmelig gruppe av personer etter uavklarte kriterier og metoder. Om dette skulle bli en akseptert fremgangsmåte, ville uavhengig vitenskap opphøre å eksistere."49

ENSSER kritiserte mangelen på transparens mht. hvordan avgjørelsen om å trekke artikkelen tilbake var blitt gjort: "I et tilfelle som dette, der mange av de som fordømte studien har langvarige og veldokumenterte forbindelser til GM-industrien, og som derfor har en klar interesse i å få studiens resultater diskreditert, er en slik mangel på transparens utilgivelig, uvitenskapelig og uakseptabel. Den reiser en mistanke om at tilbaketrekkingen er en tjeneste til den industrien hvis interesser står på spill, nemlig Monsanto."49

En gruppe av mexicanske forskere kritiserte også Hayes for å gi etter for "press" fra multinasjonale selskaper for å trekke studien tilbake. Elena Alvarez-Buylla, medlem i the Union of Scientists Committed to Society (UCCS), erklærte at tilbaketrekkingen "har ikke noe vitenskapelig grunnlag og er en respons på press fra multinasjonale selskaper som markedsfører GM-planter."50

Tre forskere skriver i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Health Perspectives at tilbaketrekkingen av en artikkel på grunnlag av at den er uavgjort eller ikke definitiv "har fatale implikasjoner for fagfelleprosessen, nemlig mht. dens integritet som det kritiske grunnlaget for en upartisk vitenskapelig granskning". Videre mente de at dette markerer "et signifikant og destruktivt skifte i håndtering og publisering av kontroversiell vitenskapelig forskning".51

Tilbaketrekkingen ble fordømt som en "vitenskapelig sensurhandling" av 181 forskere på nettstedet endsciencecensorship.org.52 Enkelte av forskerne forfattet en artikkel på nettstedet, der de forklarte hvorfor tilbaketrekkingen ikke lot seg forsvare, hverken etisk eller vitenskapelig. De poengterte at i den grad det finnes definitive konklusjoner i vitenskapen, "tenderer de til å bli funnet på områder som har blitt studert i mange år. For eksempel er det en definitiv konklusjon at gravitasjon finnes på jorden. Men intet tidsskrift ville være interessert i å publisere slike kjente fakta. Vitenskapelige publikasjoner er om ny kunnskap og nye data. Disse ankommer sjelden, hvis noensinne, i følge med 'definitive konklusjoner'."53

I et separat initiativ på nettsiden til the Institute of Science in Society lovet over 1340 forskere å boikotte Elsevier på grunn av tilbaketrekkingen.54

Det franske medlemmet av Europaparlamentet, Corinne Lepage, kommenterte at hensikten med tilbaketrekkingen var for evig og alltid å blokkere muligheten til å gjøre langtidsstudier på GMOs. Hun sa: "Studien til Gilles-Eric Séralini skulle aldri ha skjedd. Men den skjedde. Nå må det bli som om den aldri har skjedd."55

Konklusjon

Séralini-studien er den mest dyptgående studien som noensinne er gjennomført på en GM-matvare og dens assosierte pesticid. Angrepene på studien, og den etterfølgende tilbaketrekkingen ved redaktøren for tidsskriftet som publiserte den, har blitt fordømt vidt og bredt av forskere som vitenskapelig ubegrunnet, basert på feilfremstillinger av studien og kommersielt motivert. Redaktørens angitte grunn for tilbaketrekkingen – at studien inneholdt ikke-avgjorte funn – er ikke et troverdig grunnlag, siden ikke-avgjorte funn er vanlig i vitenskapelige studier.

Samtidig er det tilfelle at studiens hovedfunn, som gikk på organskader og hormonelle forstyrrelser, er statistisk signifikante og ikke er omdiskutert av tidsskriftets redaktør. Ikke desto mindre har hele studien blitt trukket tilbake på basis av andre, påstått ikke-avgjorte funn – insidensen av tumorer og mortalitet. Den usikkerhet og de spørsmål som studiens funn har reist, kan kun bli besvart med videre langtidsstudier.

I mellomtiden burde GM-maisen NK603 og Roundup trekkes tilbake fra markedet, siden de over en lang tidsperiode ikke har vist seg å være sikre. Studien til Séralini et al. gir belegg for å si at de ikke er sikre.

Et viktig PS: Séralinis artikkel ble i 2014 republisert i journalen Environmental Sciences Europe. http://www.enveurope.com/content/26/1/14

Claire Robinson, en av forfatterne til GMO – Myter og Fakta, kommenterer dette slik: Denne studien har nå bestått ikke mindre enn tre runder med streng fagfellevurdering. Den første var ved utgivelsen av studien i Food and Chemical Toxicology, der den ifølge forfatterne gikk gjennom med kun mindre endringer.

Den andre gjennomgangen tok måneder og involverte en ikke-gjennomsiktig undersøkelse av professor Séralinis rådata av et hemmelig panel av ikke-navngitte personer.

Denne granskningen skjedde under ledelse av sjefsredaktør av FCT, A. Wallace Hayes, som svar på kritikk av studien av pro-GMO forskere. I et brev til professor Séralini, innrømmet Hayes at de anonyme granskerne ikke fant noen "feil" i de presenterte resultatene. Men Hayes pekte på det han kalte den "ikke-definitive" karakteren ved visse aspekter av artikkelen, nemlig angående observasjoner av kreft og dødelighet, for å rettferdiggjøre sin beslutning om å trekke studien. [...]

Nå har studien passert en tredje fagfellevurdering arrangert av tidsskriftet som publiserer den, Environmental Sciences Europe.

http://www.gmoseralini.org/republication-seralini-study-science-speaks/

 

Publisert her med tillatelse fra Trond Skaftnesmo

 

Referanser

1. Séralini GE, Clair E, Mesnage R, et al. [RETRACTED:] Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize. Food Chem Toxicol. 2012;50:4221-4231.

2. Hammond B, Dudek R, Lemen J, Nemeth M. Results of a 13 week safety assurance study with rats fed grain from glyphosate tolerant corn. Food Chem Toxicol. 2004;42:1003-14. doi:10.1016/j.fct.2004.02.013.

3. European Food Safety Authority (EFSA). Opinion of the Scientific Panel on Genetically Modified Organisms on a request from the Commission related to the safety of foods and food ingredients derived from herbicide-tolerant genetically modified maize NK603, for which a request for placing on the market was submitted under Article 4 of the Novel Food Regulation (EC) No 258/97 by Monsanto (QUESTION NO EFSA-Q-2003-002): Opinion adopted on 25 November 2003. EFSA J. 2003;2003(9):1–14.

4. De Vendomois JS, Roullier F, Cellier D, Séralini GE. A comparison of the effects of three GM corn varieties on mammalian health. Int J Biol Sci. 2009;5:706–26.

5. Séralini GE, de Vendomois JS, Cellier D, et al. How subchronic and chronic health effects can be neglected for GMOs, pesticides or chemicals. Int J Biol Sci. 2009;5:438-43.

6. Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD). OECD guideline no. 452 for the testing of chemicals: Chronic toxicity studies: Adopted 7 September 2009. 2009. http://bit.ly/LxJT1Z.

7. Thongprakaisang S, Thiantanawat A, Rangkadilok N, Suriyo T, Satayavivad J. Glyphosate induces human breast cancer cells growth via estrogen receptors. Food Chem Toxicol. 2013. doi:10.1016/j.fct.2013.05.057.

8. Vandenberg LN, Colborn T, Hayes TB, et al. Hormones and endocrine-disrupting chemicals: Low-dose effects and nonmonotonic dose responses. Endocr Rev. 2012;33(3):378-455. doi:10.1210/er.2011-1050.

9. Lepage C. OGM: Une étude et une démarche historiques [GMOs: A study and a historical approach]. Huffington Post. http://huff.to/10Jp0PP. Published September 24, 2012.

10. Republic of the Philippines Court of Appeals, Manila, Former Special 13th Division. Greenpeace Southeast Asia et al. vs Environmental Management Bureau of the Dept of Environment and Natural Resources et al. CA-G.R. SP No. 00013: Resolution. Manila, Philippines; 2013:10.

11. Science Media Centre. Expert reaction to GM maize causing tumours in rats [press release]. http://bit.ly/163wOg6. Published September 19, 2012.

12. Powerbase. Science Media Centre. 2014. http://www.powerbase.info/index.php/Science_Media_Centre.

13. Science Media Centre. Funding. 2012. http://bit.ly/11sRAzV.

14. Matthews J. Smelling a corporate rat. Spinwatch. http://bit.ly/184fwif. Published December 11, 2012.

15. Sourice B. OGM: La guerre secrète pour décrédibiliser l'étude Séralini [The covert war to discredit Séralini's study]. Rue 89/Le Nouvel Observateur. http://blogs.rue89.nouvelobs.com/de-interet-conflit/2012/11/12/ogm-la-guerre-secrete-pour-decredibiliser-letude-seralini-228894. Published November 12, 2012.

16. European Food Safety Authority (EFSA). Review of the Séralini et al. (2012) publication on a 2-year rodent feeding study with glyphosate formulations and GM maize NK603 as published online on 19 September 2012 in Food and Chemical Toxicology. EFSA J. 2012;10:2910.

17. European Food Safety Authority (EFSA). Final review of the Séralini et al. (2012a) publication on a 2-year rodent feeding study with glyphosate formulations and GM maize NK603 as published online on 19 September 2012 in Food and Chemical Toxicology. EFSA J. 2012;10:2986.

18. Haut Conseil des Biotechnologies Comité Scientifique (France). Avis en réponse à la saisine du 24 septembre 2012 relative à l'article de Séralini et al (Food and Chemical Toxicology, 2012). 2012. http://bit.ly/ZODCdn.

19. ANSES (French Agency for Food Environmental and Occupational Health & Safety). Opinion concerning an analysis of the study by Séralini et al. (2012) "Long term toxicity of a ROUNDUP herbicide and a ROUNDUP-tolerant genetically modified maize." 2012. http://www.anses.fr/sites/default/files/files/BIOT2012sa0227EN.pdf.

20. European Food Safety Authority (EFSA) GMO Panel Working Group on Animal Feeding Trials. Safety and nutritional assessment of GM plants and derived food and feed: The role of animal feeding trials. Food Chem Toxicol. 2008;46:S2-70. doi:10.1016/j.fct.2008.02.008.

21. Lepage C. OGM: l'EFSA a manqué à une déontologie élémentaire [GMOs: EFSA breaches basic ethical code]. Le Nouvel Observateur. http://bit.ly/QWjizy. Published October 7, 2012.

22. Guyon C. Académie des sciences: le scandale des OGM [French Academy of Sciences: The GMO scandal]. Rebelle-Santé. 2013;(153). http://gmoseralini.org/french-academy-of-sciences-the-gmo-scandal/.

23. Séralini GE, Mesnage R, Defarge N, et al. Answers to critics: Why there is a long term toxicity due to NK603 Roundup-tolerant genetically modified maize and to a Roundup herbicide. Food Chem Toxicol. 2013;53:461-8.

24. GMOSeralini.org. Criticism: Séralini used too few animals to draw any conclusions.; 2013. http://gmoseralini.org/criticism-seralini-used-too-few-animals/.

25. Deheuvels P. Étude de Séralini sur les OGM: Pourquoi sa méthodologie est statistiquement bonne [Seralini study on GMOs: Why the methodology is statistically sound]. Le Nouvel Observateur. http://www.gmwatch.org/component/content/article/14294. Published October 9, 2012.

26. Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD). Guidance document 116 on the conduct and design of chronic toxicity and carcinogenicity studies, supporting test guidelines 451, 452 and 453: 2nd edition: Environment directorate joint meeting of the chemicals committee and the working party on chemicals, pesticides and biotechnology. 2012.

27. Saunders P. Excess cancers and deaths with GM feed: The stats stand up. Sci Soc. 2012. http://www.isis.org.uk/Excess_cancers_and_deaths_from_GM_feed_stats_stand_up.php.

28. Meyer H, Hilbeck A. Rat feeding studies with genetically modified maize - a comparative evaluation of applied methods and risk assessment standards. Environ Sci Eur. 2013;25(33). http://www.enveurope.com/content/pdf/2190-4715-25-33.pdf.

29. Rapporteur member state Germany. Monograph on glyphosate: Glyphosate: Annex B-5: Toxicology and metabolism: Full Report Glyphosat 05: Volume 3-1_Glyphosat_05.pdf. German Federal Agency for Consumer Protection and Food Safety (BVL); 1998. http://bit.ly/12Af5cm.

30. Rapporteur member state Germany. Monograph on glyphosate: Glyphosate: Annex B-5: Toxicology and metabolism: Vol 3-1 Glyphosat 04. German Federal Agency for Consumer Protection and Food Safety (BVL); 1998. http://bit.ly/QwOnPA.

31. Soffritti M, Belpoggi F, Degli Esposti D. Cancer prevention: The lesson from the lab. In: Biasco G, Tanneberger S, eds. Cancer Medicine at the Dawn of the 21st Century: The view from Bologna. Bologna: Bononia University Press; 2006:49–64. http://www.ramazzini.it/ricerca/pdfUpload/Cancer%20Medicine%2049-64_2006.pdf.

32. Sasieni PD, Shelton J, Ormiston-Smith N, Thomson CS, Silcocks PB. What is the lifetime risk of developing cancer?: The effect of adjusting for multiple primaries. Br J Cancer. 2011;105:460-5. doi:10.1038/bjc.2011.250.

33. Bardocz S, Clark EA, Ewen SW, et al. Seralini and science: an open letter. Independent Science News. http://bit.ly/11NhFKw. Published October 2, 2012.

34. Andalo C, Chercheuse AHS, Atlan A, Auclair D, Austerlitz F, Barot S. Science et conscience [Science and conscience]. Le Monde. http://bit.ly/ZEtOUM. Published November 14, 2012.

35. Heinemann J. Letter to the editor. Food Chem Toxicol. 2013;53:427.

36. European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility (ENSSER). Questionable biosafety of GMOs, double standards and, once again, a "shooting-the-messenger" style debate. Berlin, Germany; 2012. http://bit.ly/SHCfvm.

37. GMOSeralini.org. What was the reaction to the study? http://gmoseralini.org/faq-items/what-was-the-reaction-to-the-study-2/.

38. Agence France Presse. OGM: Séralini publie une liste de soutien de 193 scientifiques internationaux. 20minutes.fr. http://bit.ly/11LJlk8. Published November 16, 2012.

39. Battaglia D. Kritische Gentech-Forschung: "Hier geht es um viel Geld" [Crucial GM research: "This is about large sums of money"]. Tages Woche. http://www.gmwatch.org/index.php/news/archive/2012/14458. Published November 2, 2012.

40. Then C. The European Food Safety Authority: Using double standards when assessing feeding studies: A Testbiotech background. Munich, Germany; 2012. http://www.testbiotech.de/node/725.

41. Elsevier. Elsevier announces article retraction from Journal Food and Chemical Toxicology. 2013. http://www.elsevier.com/about/press-releases/research-and-journals/elsevier-announces-article-retraction-from-journal-food-and-chemical-toxicology#sthash.VfY74Y24.dpuf.

42. Hayes AW. Letter to Professor GE Séralini. 2013. http://www.gmwatch.org/files/Letter_AWHayes_GES.pdf.

43. Robinson C, Latham J. The Goodman affair: Monsanto targets the heart of science. Earth Open Source Indep Sci News. 2013. http://bit.ly/1hC69y4.

44. Committee on Publication Ethics (COPE). Members: Food and Chemical Toxicology. 2014. http://publicationethics.org/members/food-and-chemical-toxicology.

45. Committee on Publication Ethics (COPE). Retraction guidelines. 2009. http://publicationethics.org/files/retraction%20guidelines.pdf.

46. Hayes AW. Food and Chemical Toxicology editor-in-chief, A. Wallace Hayes, publishes response to Letters to the Editors. 2013. http://www.elsevier.com/about/press-releases/research-and-journals/food-and-chemical-toxicology-editor-in-chief,-a.-wallace-hayes,-publishes-response-to-letters-to-the-editors#sthash.tTW2LCGq.dpuf.

47. Heinemann J. Let's give the scientific literature a good clean up. Biosafetycooperative.newsvine.com. 2013. http://bit.ly/1aeULiB.

48. Schubert D. Science study controversy impacts world health. U-T San Diego. http://www.utsandiego.com/news/2014/jan/08/science-food-health/. Published January 8, 2014.

49. European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility (ENSSER). Journal's retraction of rat feeding paper is a travesty of science and looks like a bow to industry: ENSSER comments on the retraction of the Séralini et al. 2012 study. Berlin, Germany; 2013. http://bit.ly/1cytNa4.

50. AFP. Mexican scientists criticise journal's retraction of study on GMO. terra.cl. http://bit.ly/1jVl1HZ ; English translation: http://gmwatch.org/index.php/news/archive/2013/15225. Published December 18, 2013.

51. Portier CJ, Goldman LR, Goldstein BD. Inconclusive findings: Now you see them, now you don't! Environ Health Perspect. 2014;122(2).

52. EndScienceCensorship.org. Statement: Journal retraction of Séralini GMO study is invalid and an attack on scientific integrity. 2014. http://www.endsciencecensorship.org/en/page/Statement#.UwUSP14vFY4.

53. Antoniou M, Clark EA, Hilbeck A, et al. Reason given for retraction – inconclusiveness – is invalid. 2014. http://www.endsciencecensorship.org/en/page/retraction-reason#.Uweb4l4vFY4.

54. Institute of Science in Society. Open letter on retraction and pledge to boycott Elsevier. 2013. http://www.isis.org.uk/Open_letter_to_FCT_and_Elsevier.php#form.

55. European Parliament. Séralini au Parlement Européen (28/11/2013) - Elsevier retire l'étude sur les OGM.; 2013. http://www.youtube.com/watch?v=4VSqeKd7M9k&feature=youtu.be; Partial English translation of French transcript: http://gmwatch.org/index.php/news/archive/2014/15271.

 

blog comments powered by Disqus
Monsanto.NO benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service.
Les mer OK