Fiskeoppdrett er i dag en stor trussel ovenfor det biologiske mangfoldet. Vi vil med dette informere deg om de negative sidene ved denne industrien. Bildet av fisken uten øyne, er tatt av Norges Miljøvernforbund (NMF). Det er en regnbueørret som rømte sammen med omtrent 100 000 andre forkrøplet og syk oppdrettsfisk etter at stormen Nina hadde rasert endel oppdrettsanlegg. Hvordan folk kan kjøpe oppdrettsfisk og da støtte denne miljøkriminelle næringen er vanskelig å forstå for folk som vet hvor store ødeleggelser denne næringen forårsaker på miljøet i fjordene og ovenfor villfisken.
NMF har tatt en nærmere titt på den rømte regnbueørreten etter stormen Nina. Og de har besøkt Lerøy (eieren av Sjøtroll) for å vise dem hva slags dyremishandling de holder på med. Der møtte de stengte dører. Etterpå besøker NMF fiskeridirektøren Liv Holmefjord. Hun mener bestemt at en eierandel på 20,8% i Bolaks er det samme som INGENTING. Det sier jo det meste om habiliteten til fiskeridirektøren.
https://www.youtube.com/watch?v=C8YfC7Qyl_A
Bildet av den forkrøplede torsken er en rømt oppdrettstorsk. Den har rømt fra et oppdrettsanlegg i Norge og har fått kallenavnet papegøyetorsk pga. den karakteristiske formen på munnen.
Norge har nå i mange år produsert oppdrettslaks og oppdrettstorsk i stor skala. Miljøorganisasjoner har i mange år krevet at denne industrien burde begynne produksjon i lukkede anlegg. Årsakene til dette er flere.
En av de negative effektene relatert til denne næringen er at det hvert år rømmer hundre tusener av oppdrettsfisk.
Få med deg dette
Er norsk oppdrettslaks den giftigste maten i Norge? Se avslørende fransk dokumentar med norsk tekst?
Se den avslørende dokumentarfilmen om forholdene i British Colombia, lenger nede i denne artikkelen.
Visste du at Mattilsynet hvert år bryter norsk regelverk vedrørende Genmodifiserte organismer. Dette skjer fordi Mattilsynet hvert år gir 4 fiskefôr-produsenter dispensasjon fra gjeldende GMO-regelverk, slik at disse kan importere og benytte GMO-fôr. Mattilsynet begrunner dette med at dersom GMO-fôr ble importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, så kunne man søke om fritak fra nytt regelverk for disse GMOene. Når jeg spør Mattilsynet hvilke GMOer som var importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, er svaret: Ingen. De fortsetter med å informere om at det var detektert litt utilsiktet GMO i noe av det konvensjonelle fôret som hadde blitt importert (i inntill 1-2 prosent). Når jeg spør hvordan de kan gi denne årlige dispensasjonen, når de selv sier at intet GMO-fôr er importert, er svaret: "Juridisk sett har vi rett". Spørsmålet som nå stiller seg er hvorfor Mattilsynet går til så dramatiske skritt som å bryte gjeldende regelverk for å tilfredstille krav fra oppdrettsindustrien? Her er brevet hvor Mattilsynet forklarer hvordan de kan gi en slik dispensasjon: DISPENSASJON OM FORSKRIFT FOR FÔRVARER
Disse rømte oppdrettsfiskene spiser store mengder med villfisk for å overleve. Villfisk som ellers ville vært føde for annen villfisk. I følge rømningsstatistikken fra Fiskeridirektoratet ble det i 2010 innrapportert 255 000 individer. I følge Bellona er det store mørketall og rådgivende biologer har estimert at kun hver fjerde til femte rømte oppdrettslaks havner i statistikken. I følge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening må laks i vill tilstand spise 10 kg mat for å vokse 1 kg. Dersom vi tar tallene fra rådgivende biologer med i rømningsstatistikken for 2010, kan vi anslå at det reelle antall rømte individer for 2010 var ca. 1 million individer. Hvis vi så anslår at hver av disse vokser 1 kilo i løpet av et år og at hver enkelt da konsumerer 10 kg mat, betyr dette at rømt laks fra 2010 konsumerte hele 10 millioner kilo mat som ellers ville vært mat for annen villfisk. I 2006 ble det innrapportert 921 000 rømt oppdrettslaks. Oppjusterte tall ref. rådgivende biologer blir da: 4 x 921 000 = 3 684 000. Ganger man dette med 10 kilo mat pr. 1 kilo vektøkning pr. laks i vill tilstand, blir det 36 840 000 kilo konsumert villfisk for at den rømte oppdrettslaksen skal vokse 1 kilo.
En annen svært betenkelig side med feks. oppdrettslaks er at rømt fisk er i stand til å parre seg med villaksen. Rømt oppdrettslaks svømmer opp våre elver og blander melke og egg med villaksen. Dette er med på å forringe arvematerialet til villaksen. Hva disse endringene i arvematerialet til villaksen betyr over tid, er det ingen som kan spå, men det er vært urovekkende.
Jeg har mest lyst til å gi opp hele skiten, sier elvevakten i Vestre Jakobselv. Forskere deler bekymringen: Oppdrettsalarm i lakseparadis
Et annet viktig moment i forbindelse med oppdrettsfisk er helse. Helse både i relasjon til oppdrettsfisken selv, men også i forhold til de som skal spise oppdrettsfisken og i forhold til miljøet i nær tilknytning til oppdrettsanleggene. I Norge benyttes store mengder med svært giftige kjemikalier og antibiotika for å bekjempe henholdsvis lakselus og sykdommer i oppdrettsfisken. Noen av kjemikaliene som benyttes for ta knekken på lakselus er Diflubenzuron og Teflubenzuron. Disse svært giftige kjemikaliene benyttes også på land, i jordbruket. Men på land er det strenge restriksjoner på hvor nærme vann disse kjemikalien kan brukes. Årsaken til dette er at disse produktene er kitinsyntesehemmende og hindrer skalldyr å produsere nytt skall ved skallskifte. At norske myndigheter har tillatt bruk av disse svært giftige kjemikaliene i oppdrettsindustrien, er intet annet enn en skandale.
"En ny svensk undersøkelse av miljøgifter i sjømat viser at norsk oppdrettslaks har innhold av brommerte flammehemmere.
Det er funnet innhold av disse miljøgiftene som er 61 ganger høyere enn EU sin foreslåtte grenseverdi for å beskytte forbrukere mot helseskader".
Mer om dette her: Forurenset laks
Vi må heller ikke glemme at for hver kilo oppdrettsfisk som produseres så bruker næringen ca. 3 til 5 kilo villfisk. Dette er mao. en enorm sløsing med naturressursene.
Lakseoppdretts-industrien produserer også enorme mengder med lakselus. Disse lakselusene dreper hvert år store mengder med villlaks og sjøørret.
Siden oppdrettsindustrien og våre regulerende myndigheter fortsetter denne hensynsløse ødeleggelsen av det biologiske mangfoldet, fordi de ønsker å berike seg selv, anbefaler vi følgende: SPIS IKKE OPPDRETTSLAKS ELLER OPPDRETTSTORSK! Det er med stor sansynlighet ikke bra for helsa di, og hvis du spiser denne oppdrettsfisken støtter du en industri som ødelegger det biologsike mangfoldet.
Kyst og Fiskeridirektoratet v/Lisbeth Berg-Hansen vil ikke gi konsesjon til firmaer som tenker nytt, selv om det kan bidra til å få ned rømninger og utslipp av kloakk og gift. Men i Irland ønsker man å tenke nytt.
Les og se video: Norsk teknologi skal gjøre Irland til oppdrettskonger.
Mattilsynet har i flere år gitt dispensasjon til flere fiskefôr-produsenter, slik at disse kan benytte hele 19 ulike genmodifiserte planter i fôret til feks. oppdrettslaks. I denne artikkelen "Genmodifisert soya like bra", konkluderer norske forskere med at genmodifisert soya (en type som er resistent mot ugressmiddelet Roundup) er like bra som vanlig soya. Nyere forskning fra USA viser at dette langt på vei er en norsk forskertabbe av dimensjoner. I USA har man nå funnet en ny sykdommsfremkallende organisme i genmodifisert soya og mais (som sprøytes med Roundup). I tillegg viser uavhengig forskning at Roundup hindrer plantene i å ta opp livsviktige mineraler fra jorda. I USA viser uavhengig forskning at denne mineralmangelen i plantene ødelegger helse og reproduksjonsevnen til flere typer husdyr. Les mer om de alvorlige problemene med GMO-soya og Roundup her: Dr. Huber on how Glyphosate and GMO destroy soil quality - affecting health of plants, animals and probably humans
Er norsk oppdrettslaks den giftigste maten i Norge?
Hvor ofte har vi ikke fått høre at vi må spise mer fisk, og gjerne feit fisk, da disse er rike på omega-3. Visste du at oppdrettslaksen er smellfeit, og mye feitere enn villaks. Da er det kanskje naturlig å tro at den er sunn å spise. Den er jo proppfull av omega-3. Men dessverre inneholder den også en mengde giftstoffer. Et av giftstoffene som ender opp i fôret til oppdrettslaksen heter Ethoxyquin. Dette stoffet benyttes i fiskeoljen og melet, slik at det skal kunne fraktes til Norge uten at det tar fyr grunnet et fettinnhold på opptil 50 prosent. Kjemikaliet har bl.a. også den egenskapen at det forhindrer at fettet harskner.
En forsker ved navn Victoria Bohne gjorde en lengre studie på dette produktet, og fant ut at det trenger gjennom blod-hjerne barrieren. Så urovekkende var hennes funn at hun med stor sannsynlighet ble presset til å forlate sin forskerstilling hos det statlige forskningsinstituttet NIFES (Nasjonalt Institutt For Ernærings- og Sjømatforskning). Det er ikke utenkelig at den "kalde skulderen" fra NIFES kom fordi man ikke ønsket å bidra til å stikke kjepper i hjulene for norske oppdretts-baroner. Er man ikke lenger ansatt ved en vitenskapelig institusjon, kan man nemlig heller ikke få publisert sine publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Det kan altså virke som at norske myndigheter synes det er viktigere å gjøre det lettere og billigere for fôrprodusenter og norsk oppdrettsnæring, enn å forhindre at svært giftige kjemikalier slippes ut i miljøet og konsumeres av den norske befolkningen. I dokumentarfilmen nedenfor får vi også høre at noen har forsøkt å forfalske resultater fra studien til Bohne. Når det er mye penger som står på spill, er det tydeligvis ingen grenser for hvilke råtne metoder man tar i bruk for å kneble forskere og vri på sannheten. Bohne er forresten ikke den første forskeren som har fått en "kald skulder" av sin arbeidsgiver. Slike episoder kan man lese mer om her: Forskere trues til taushet, og her: Refser forsker etter lakse-alarm.
Når tidligere fiskeriminister Lisbeth Bergh-Hansen ble intervjuet av de som sto bak dokumentarfilmen nedenfor, og fikk spørsmål om hun kjente til bruken av Ethoxyquin, var svaret nei, og få sekunder senere ble hun anbefalt av en i følget sitt å avbryte intervjuet. Antakelig ble det ansett som en risikosport, for damen som nå i flere kretser omtales som Lusebeth, å fortsette intervjuet. Man kan jo ikke utsette en tidligere norsk statsråd for slike ubehagelige spørsmål. Det kan jo i værste fall resultere i at Lisbeth Bergh-Hansen forsnakker seg, og kommer med innrømmelser om at hun kanskje kjente til bruken av dette stoffet likevel.
Som en av norges "oppdretts-baroner" er det noe underlig at man ikke har bedre kontroll med hva oppdrettslaksen får i seg. Er det ikke av interesse for en "oppdretts-baron" å vite hva oppdrettslaksen får i seg av giftige kjemikalier. Er de ikke opptatt av dyrevelferd da? Hva med miljøet? Hva med de av oss som skal spise sluttproduktet? Det er nemlig godt dokumentert at giftstoffet Ethoxyquin hoper seg opp fettet. Jo feitere laksen er, desto mer Ethoxyquin (og andre giftstoffer som Dioxin og PCB) blir det i laksen som norsk oppdrettsnæring nærmest fremstiller som en slags livseleksir. Når skal Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Mattilsynet og Helse og omsorgsdepartementet informere den norske befolkningen om at oppdrettslaks med stor sannsynlighet er det mest giftbefengte produktet som selges i norske butikker, og at norske forbrukere rett og slett burde slutte å kjøpe oppdrettslaks? Du kan lese mer om Ethoxyquin på nettsiden til Norges Miljøvernforbund.
Syk og smittet oppdrettslaks selges som mat
Norges Miljøvernforbund har nå avslørt at oppdrettsnæringen nå selger syk og smittet oppdrettslaks som menneskemat. Laksen som selges i Norge kan være smittet av følgende sjukdommer: PD, ILA og Fisketuberkulose. Fisketuberkulose kan smitte til oss mennesker. ILA ble tidligere klassifisert som en gruppe A sykdom. Fisk med ILA ble tidligere destruert. Nå er reglene endret slik at oppdrettsæringen kan selge denne syke fisken til menneskeføde. Det er en skandale at Mattilsynet ser gjennom fingrene med dette uansvarlige salget av syk fisk som menneskeføde. Hva er det som gjør at Mattilsynet tillater at syk og smittet oppdrettslaks nå kan selges til oss konsumenter? NMF har laget en viktig informasjonsbrosjyre om disse sykdommene: Last ned informasjonsbosjyre fra NMF (PDF) eller les brosjyren nedenfor:
Visste du at Mattilsynet hvert år bryter norsk regelverk vedrørende Genmodifiserte organismer
Dette skjer fordi Mattilsynet hvert år gir 4 fiskefôr-produsenter dispensasjon fra gjeldende GMO-regelverk, slik at disse kan importere og benytte GMO-fôr. Mattilsynet begrunner dette med at dersom GMO-fôr ble importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, så kunne man søke om fritak fra nytt regelverk for disse GMOene. Når jeg spør Mattilsynet hvilke GMOer som var importert før nytt regelverk trådte i kraft i 2005, er svaret: Ingen. De fortsetter med å informere om at det var detektert litt utilsiktet GMO i noe av det konvensjonelle fôret som hadde blitt importert (i inntill 1-2 prosent). Når jeg spør hvordan de kan gi denne årlige dispensasjonen, når de selv sier at intet GMO-fôr er importert, er svaret: "Juridisk sett har vi rett". Spørsmålet som nå stiller seg er hvorfor Mattilsynet går til så dramatiske skritt som å bryte gjeldende regelverk for å tilfredstille krav fra oppdrettsindustrien? Last ned brevet hvor Mattilsynet forklarer hvordan de kan gi en slik dispensasjon: DISPENSASJON OM FORSKRIFT FOR FÔRVARER eller les det direkte i nettleseren nedenfor:
Mer informasjon
Her er en dokumentar om forholdene i British Colombia, Canada. Her ser man på realitetene ved oppdrettsnæringen. En næring som er i ferd med å utradere livsgrunnlaget for villaksen og svært mange andre arter som er avhengige av villaksens eksistens.
De som har gjort mest arbeide i norge for å opplyse politikere og den norske befolkningen om den miljøvandalismen som oppdrettsnæringen utøver, er nok Norges Miljøvernforbund.
Mer relevant informasjon om fiskeoppdrett i norge kan man finne på deres nettsider. Her er lenker til noen av NMF's artikler:
Opptill 10 000 tonn villfisk kan være full av gift fra oppdrettsnæringen.
Miljøvernforbundet krever omsetningsforbud mot villfisk.
Lakselusmidler truer krepsdyr.
Krav om fjerning av en minister som lyver og fordreier sannheten.
Fakta om de omstridte lusemidlene med flubenzuroner.
Salmon Confidential
Her er en dokumentarfilm om forholdene i British Colombia. Der, som her hjemme er denne miljøkriminelle næringen i ferd med å ødelegge villaksbestanden og hele økosystemer. Denne dokumentarfilmen ser bla. på spredning av sykdom fra oppdrettslaks til villaks, og ikke minst, den mangelen på ansvar som 'ansvarlige myndigheter' viser for det enorme miljøproblemet oppdrettsnæringen står for. Akkurat som her hjemme beskytter de regulative organene oppdrettsnæringen, istedenfor å gjøre den jobben de er satt til. Det er mao. profitten og kapitalinteressene, og ikke fornuften, som styrer.
Hva burde norske myndigheter gjøre?
Det beste villle nok vært å kreve at all oppdrett skjedde i lukkede landbaserte anlegg. Slik at man kan garantere null rømninger og hindre utslipp av kloakk (fiskedrit), miljøgifter og antibiotika.
Det nest beste er antakelig lukkede anlegg i sjøen. Ulempen med dette (i forhold til landbaserte anlegg) er at man vil få dårligere kontroll med utslipp av syk fisk (for å slippe karantenetid og enda mer tapte inntekter), at laks rømmer etter feil fra de som drifter anleggene, feil på utstyret eller uvær. Uansett vil lukkede mærer få ned rømning og utslipp betraktelig.
Et stort problem i norge er den tette koplingen mellom de som skal forvalte denne næringen og industrien.
Fiskeri og Kystminister Lisbeth Berg-Hansen har vist i flere år at det å forvalte en næring man har eierinteresser i, går svært dårlig. Mange har stillt spørmålstegn ved hennes habilitet. Regjeringen og Jens Stoltenberg viser ingen vilje til å rydde opp. Årsaken er nok trolig at man prioriterer profitt fremfor miljøvern.
Miljøverndepartementet med Erik Solheim i spissen kommer med små pip om saken i ny og ne, men viser svært liten vilje til å engasjere seg. Mens regjeringen velter seg i skatteinntekter fra oppdrettsnæringen, ødelegges norske villaksstammer og fjorder forgiftes i et høyt tempo.
Merkelig at et av verdens rikeste land ikke evner å ta miljøvern på alvor!
Illustrasjoner:
Oppdretts-torsk og regnbueørret: Bildene er lånt av Norges Miljøvernforbund