Design & Developed By opensourcetechnologies.com

En strålende verden

Trådløs helsefare

Publisert 03.04.2014
Skrevet av Olle Johansson og Einar Flydal

Debatten om helsefare fra mobiler, trådløse nettverk, babycalls og annet trådløst utstyr basert på mikrobølger, er egentlig over – rent helsefaglig og biofysikk-faglig sett. Medisinske biblioteker bugner av forskningsrapporter som viser at helsefaren har man vært klar over lenge – faktisk i mange tiår.

Et eksempel er «The Effect of Microwaves on The Central Nervous System» av W. Bergman, oversatt fra tysk for forskningslaboratoriet til Ford Motor Company i 1965, og med referanser stort sett fra mellomkrigstiden:

Der finner vi alt vi trenger for å fastslå at radiobølger i centimeter-båndet påvirker blodstrøm, pust, temperaturkontroll, væskebalanse, albumin- og sukkerkonsentrasjonen i hjerne- og spinalvæsken, og så videre. Både ved doser langt under dagens grenseverdier, og ved kraftigere.

Komplekse elektriske funksjoner på cellenivå forstyrres selv ved elektromagnetiske felt (EMF) på 1/100.000 av hva vi utsetter oss for for eksempel ved bruk av mobiler, og det kan konstateres skader på DNA, proteiner, neuroner og oksidasjonsprosesser. Drøssevis av andre laboratoriestudier – såvel som store befolkningsunder­søkelser – viser det samme.

Spekteret av mulige helseproblemer som kan avledes, er særdeles bredt – fra svulster og leukemi til utmattelse og ubehag, men årsakskjedene er utrolig komplekse og med mange variable komponenter.

Det statlige strålevern og ikt-næringen kan derfor påstå at årsaken ikke er påvist, og at de høye, gamle grensene derfor ikke behøver endres. Men de har egentlig tapt, og debatten er egentlig over: Vi omgir oss med en slags «elektrotåke» som skaper økt sykelighet.

La oss anslå forsiktig at EMF står for to prosent av det norske helsebudsjettet. Det utgjør isåfall fem milliarder kroner per år.

Dagens tillatte strålingsgrense er satt 1.000.000.000.000.000 til 1.000.000.000.000.000.000 ganger høyere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen som livet på kloden er utviklet for å tåle. Dersom vi vil fastsette nye grenseverdier ut fra hensyn til folkehelsen, er det kanskje ned dit vi skal.

Nå presser EU, WHOs kreftpanel og talløse legekonferanser på for å få grensene et stykke ned. Og her om dagen sendte jammen direktøren for Miljø­direktoratet under USAs innenriksdepartement et skarpt brev til FCC, USAs teletilsyn, med beskjed om at det nå fikk se å innføre så lave strålingsgrenser at det ikke skader helsen til trekkfugler og andre ville dyr.

Lavere strålingsgrenser er utredet og foreslått i flere byer – blant annet i Wien og i Brussel. I Salzburg har man foreslått å senke strålegrensen til én milliondel av dagens ute, og én timilliondel inne.

Politikerne bør nå se på hvordan de skal få ut det gamle forbrenningsparadigmet fra Statens strålevern – «Hvor lenge kan du stå foran radaren uten å få brannsår?» – og i stedet få inn grenser basert på folkehelse – «Hvor lavt kan vi senke grensene før vi lammer vitale samfunnsfunksjoner?».

Forvaltningen forøvrig bør se på hvordan den vil følge opp. Her er helt sikkert mange forskrifter å revidere, og mye advokatmat.

Akademia bør se etter nye kunnskaps- og utviklingsområder: Hvordan avvikle det trådløse samfunn? Antagelig skritt for skritt. Hvilke teknologier skal overta? Eller skal vi kommunisere mindre og bli mer lokale?

Næringslivet bør granske sitt samfunnsansvar overfor medarbeidere så vel som kunder. Hvilke forretningsmuligheter åpner seg? Mer fiber? En renessanse for kobberkablene? Optikk i friluft? Nye produkter og tjenester som kan bli aktuelle?

Kan vi gjøre dette stegvis? For eksempel først å bli kvitt trådløse skoler, klasserom og arbeidsplasser. Få standard ethernet-inngang på notepad-er og på mobiler? Forbud mot WLAN i borettslag, og påbud om å koble ruteren til strømnettet slik at bredbåndet går over 220 V-ledningene? (Noen bokser som tar ti minutter å installere.)

Høyere tetthet og lavere effekt på basestasjonene? For eksempel tror vi at effekten på basestasjonene kan settes ned til 1/1.000.000 uten særlig store samfunnsmessige følger.

Dagen blir sikkert ikke helt den samme uten den trådløse verden vi nå har vendt oss til. Men alternativet må vi alle betale for. Blant annet over helsebudsjettet. Det er derfor det venter helsegevinster, budsjettbesparelser og forretningsmuligheter i andre enden.

Urealistisk? Selvsagt.

Det var også tanken om å klare seg uten DDT, PCB og asbest.

Olle Johansson, univ.lektor, Institutionen for neurovetenskap, Karolinska institutet, Stockholm, og Einar Flydal, AFP-er fra ikt-bransjen og univ.lektor, Institutt for Telematikk, NTNU, Trondheim.


Foto: en.clipdealer.com

Publisert med tillatelse fra Olle Johansson og Einar Flydal

Artikkelen ble publisert første gang i Dagens Næringsliv 28.03.2014

blog comments powered by Disqus
Monsanto.NO benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service.
Les mer OK