Design & Developed By opensourcetechnologies.com

En strålende verden

Stråling - er det farlig eller ikke?

Publisert 13.09.2013
Skrevet av Odd Svendsen

Vi har lyd i stereoanleggene våre som vi kan høre, og vi har lys som gjør at vi kan se. Men det er også mange andre kilder og andre typer stråling som vi verken kan se eller høre. Når det er snakk om potensielt helseskadelig elektromagnetisk miljøstråling fra tekniske innretninger, skilles det grovt sett mellom lavfrekvente elektromagnetiske felt og høyfrekvente elektromagnetiske felt.

Mange er bekymret for det raskt økende omfanget av såkalt høyfrekvent, elektromagnetisk stråling, nærmere bestemt radiobølger, og mikrobølger er navnet på de frekvensene som ligger i den øverste delen av radiobølgespekteret. Denne strålingen er tett på oss hele tiden; fra mobilmaster, trådløse nettverk, blåtann-løsninger, trådløse hustelefoner, radarer, radiosendinger, alarmsystemer, satelitter, babycall og i mikrobølgeovner som lekker osv. Strålingsnivået som opprettholdes med dagens teknologi og dens bruksområder, gir en kunstig eksponering som er langt høyere enn jordens naturlige stråling, og energien disse inneholder påvirker muligens organismen slik at både fysiske og psykiske medisinske atferdsmønster kan endres fra det som er naturlig. Til syvende og sist er det ingen som med sikkerhet kjenner utfallet av å være eksponert over lengre tid enn den vi allerede har tilbakelagt, og mange forskere hevder at problemene har vist seg å øke i takt med omfanget av eksponeringen.

Noen mennesker sier altså at de har blitt syke av dette, mens andre sier at de til en eller annen grad reagerer negativt på strålingen, til tross for at det fremdeles er veldig langt unna før grensverdiene til Statens Strålevern er nådd. Et av svarene som enkelte av de ukritiske kommer med til disse påstandene er: Tenk på alle de teknologiske mulighetene man måtte vært foruten, uten bruk av radiobølgeteknogi, og er det verdt det for det store flertallet å droppe disse fordelene i vårt moderne samfunn, fordi en liten minoritet av oss eventuelt blir syke?

Blant mange påståtte bi-virkninger som hevdes å være følger av disse strålingstypene kan det nevnes; konsentrasjonsvansker og indre uro, søvnproblemer, hodepine, kreft, ledd/muskelsmerter, infertilitet, stress, depresjon og angst. I disse tilfellene er det felles for mange av plagene at legene ikke klarer å finne ut av årsaken til pasientens problem, fordi stråling i henhold til de offentlige instansene ikke anses for å være skadelige slik de opptrer i samfunnet idag, og er da aldri en faktor som blir vurdert for å få svar på de ulike potensielle negative effektenes opphav. Det finnes i Norge altså ingen diagnose for dette, slik det finnes i nasjoner så nærliggende som Sverige.

Når det gjelder lavfrekvente felt, opptrer disse rundt alle elektriske apparater i forskjellig omfang og styrke. Blant de større problemområdene for slik type stråling finnes høyspentmaster og trafostasjoner, og en god del saker i media har omfattet problematikken rundt det å være konstant eksponert for høyere verdier av denne typen stråling.

La oss ta dette litt fra starten av, hva er det vi egentlig snakker om her - sett fra enkelt forklarte vitenskapelige termer?

Atomene som vi anser for å være vår materie, er så små at dersom man samler all den 'reelle' massen i alle atomer hos alle mennesker på hele jorden, sitter man igjen med en klump på størrelse med en sukkerbit. Dette eksempelet blir gitt, for å minne om hvor mye av det vi ser som egentlig bare er 'tomrom'. Disse atomene er igjen knyttet sammen og gitt sin struktur av de elektromagnetiske kreftene som virker i alt og i alle. I henhold til menneskets oppfatning idag, så er alt som finnes i hele universet bygget opp ved hjelp av vibrasjoner, og knyttet sammen av blant annet magnetiske krefter, i tillegg til at det også medvirker en rekke ukjente krefter og faktorer som gravitasjon.

Alt fra månen som går rundt jorden, til nøytronet rundt protonet. Alt vibrerer med et visst antall svingninger per sekund, og det bestemmer det vi referer til som 'frekvensen'. Dette gjelder også for elektrisitet og elektromagnetisk stråling. I vitenskapen blir oppstandelsen til dette fenomenet forklart som en kvantemekanisme, og kvanter er enkelt forklart fotoner, som igjen enkelt kan forklares som lys. Den praktiske effekten av elektromagnetisk stråling er derimot friksjon.

Elektromagnetisme er altså en energi i form av fotoner (lyspartikler) som følgelig strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde. Elektromagnetisk stråling kan oppfattes som bølger, derfor kalles det også elektromagnetiske bølger. Jo kortere bølgelengde, desto mer energi. Grunnen til dette er at ettersom lyshastigheten regnes for å være relativt konstant, må frekvensen økes når bølgelengden går ned. Energien i elektromagnetisk stråling ligger altså i frekvensen, og ikke i hastigheten slik mange tror. Det er også frekvensen som i størst grad angivelig påvirker menneskets organisme, som ironisk nok kan forklares ved at de fungerer under samme grunnleggende elektromagnetiske prinsipper som en datamaskin. Noen forskere hevder også at elektromagnetisk energi som feks. den fra mobiltelefonnettet, virker inn som støy på alle de fine informasjonssystemene i organismen, og at dette er opphavet til noen av plagene som kan oppstå.

Dette kalles ikke-ioniserende stråling. Ioniserende stråling er et helt annet kapittel, og ved kraftig eksponering kan slik stråling slå ut elektroner av metall! Allikevel var det for en god del år tilbake en tilsvarende debatt om hvorvidt ioniserende stråling var farlig eller ikke, slik det er om ikke-ioniserende stråling idag. Og uenighetene vedvarer.

Hvem setter grenseverdiene for hva som er tillatt og ikke tillatt?

I Norge finnes det ingen lov som sier hvor mye av denne typen stråling vi kan utsettes for, vi har kun retningslinjer som legger grunnlaget for grenseverdiene som Statens Strålevern oppgir, hvor denne instansen er Norges fremste organ for å håndtere slike type spørsmål. Statens Strålevern gir heller aldri pålegg om å flytte en mobilmast. De gir kun anbefalinger, og stoler på at bransjen (bl.a. Telenor og NetCom) følger retningslinjene og anbefalingene. Situasjonen blant mange forskere idag viser et helt annet bevissthetsnivå vedrørende mulige helsemessige langtidsvirkninger, og hevder at disse opptrer ved eksponeringsnivåer som ligger langt under disse retningslinjene som også mange andre land følger. De som lager disse retningslinjene er en internasjonal, men privat-eid kommisjon som har opphav i U.S.A. Denne kommisjonen heter ICNIRP, som er en forkortelse for "International Commision of Non-Ionizing Radiation Protection". Noen mener disse fastsatte, offentlige og såkalte trygge verdiene som ligger på 10.000.000μW/m2 (10 millioner mikrowatt per kvadratmeter) er veldig høye. Som en kontrast anbefaler Norges miljøvernforbund og enkelte andre organisasjoner 10μW/m2 i oppholdsområder og soveplassen for et voksent, friskt menneske. Også i en rapport fra en organisasjon som heter "The Bioinitiative", hvor ideologien er at de skal være en nøytral instans, avsløres det at ICNIRPS grenseverdier er for høye etter å ha samlet sammen og gransket rundt 2000 forskningsresultater fra både kritiske og ukritiske forskere.

ICNIRP baserer sin forskning på kort tids eksponering med meget høye verdier, istedenfor den problematikk som er gjeldende i dagens samfunn - med betydelig lavere eksponering enn det som er 'tillatt', men over et betydelig lengre tidsperspektiv. De samarbeider også med representanter fra bransjen (for eksempel Nokia og Samsung), som sammen med militære aktører har interesse av at strålegrensene er høye - og ikke lave. Noen mener da at dette er noe av grunnlaget for at kritiske forskningsresultater blir latterliggjort, fordi mange av de som har den reelle innflytelsen på hva som er tillatt og ikke, ønsker å ivareta sine praktiske og økonomiske interesser.

Bioinitiative rapporten, som blant annet ble lagt til grunn under en banebrytende rettsak i Frankrike i februar 2009, resulterte i at tre familier fikk økonomisk oppreisning på grunn av helseskader ved eksponering fra en mobilmast, og eieren fikk dagsbøter i størrelsesorden 500 Euro pr. dag frem til den var fjernet. Eieren klarte aldri å legge frem tilstrekkelig dokumentasjon på at denne masten (som hadde en øvre stråleverdi på 8700 μW/m2) var ufarlig, og i dette momentet ble også all mobilreklame rettet mot barn ulovlig i Frankrike.

I Norge er den eneste erstatnings-saken vi har i forbindelse med senskader med tanke på slik type stråling, angående en militær radar-båt som heter "Kvikk". Her ble 17 av de 87 barna som kom som etterfølgere av mannskapene på båten, som for ordens skyld: ble unnfanget av mødre som ikke hadde vært ombord, født med genetiske skader. Enkelte tilfeller av barn som ble dødfødte var også et faktum, som kunne relateres direkte til skader fra strålingen. Dette kalles "Kvikk-saken", og er en kjent og unik sak i Norges rettsvesen.

Bør strålevernsspørsmålet revurderes?

Noe av problemet er at folk flest ikke forstår/interesserer seg for denne problematikken, og siden saken også har en politisk verdi som på grunn av manglende kollektiv bevissthetsgrad nedprioriteres, haler og drar denne seg ut i et unødvendig langt tidspersperktiv. Det tok også mange år før for eksempel tobakk og asbest-farene var et velkjent faktum. Våre myndigheter nedprioriterer igjen et stort helsespørsmål, ved blant annet å la være å finansiere forskning rundt dette, og ved å lytte med kun det ene øret. Bruken av slik teknologi er kommet for å bli, men det hevdes at den kan benyttes i former som er mindre potensielt skadelig enn slik den forekommer idag.

Elektromagnetisk stråling i tilsvarende former som har vært tema for denne artikkelen er absolutt ingen spøk, og det er en generell misoppfatning om at forskerene er uenige om dette virkelig 'er' farlig eller ikke. Det de i realiteten er uenige om er 'hvor mye' stråling som må til før det er farlig for din og min helse, og hvilke nivåer som er akseptabelt å opprettholde. I mellomtiden mens debatten pågår blir altså befolkningen eksponert for et ekstremt hurtigvoksende omfang av stråling, uten at det finnes noe fasitsvar på akkurat hvor farlig dette er. Er det ok?

 

 

Dokumentarfilmer og lenker

Dokumentar av NRK Brennpunkt
En strålende dag!


Dokumentarfilmen Resonance - Beings of Frequency
https://www.youtube.com/watch?v=oS6FGzh3ygw

 

WiFi in schools proven dangerous
https://www.youtube.com/watch?v=KN7VetsCR2I

 


Norske Tobias ble, i følge foreldrene, syk av stråling fra mobiltelefon og trådløst nettverk.
Tobias (10) har ikke vært på skolen i høst 
Tobias (10) får kanskje prøve trådløs-løs skole

Folkets Strålevern

Foreningen for el-overfølsomme

Norges Miljøvernforbund

Kvikk saken

Bioinitiative

NRPA

 
Les også boka Folkefiender - Om sannhetens pris og vitenskapens sjel

 

Foto:
Human head and brain and waveforms: Andrea Danti/shutterstock.com
Red mobile phone: Laschon Robert Paul/shutterstock.com
Bildemanipulering: Pixel Dialog

blog comments powered by Disqus
Monsanto.NO benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service.
Les mer OK